Egil Bakkas samling

I 1966 startet Egil Bakka sitt arbeid med å ta lydopptak av spelemenn og intervju av dansere i Rogaland og gamle Hordaland fylke. Året etter startet han med filmopptak av dans. Siden har han og andre ved senteret samlet inn dans- og musikkmateriale fra hele landet. Dette innsamlingsarbeidet la grunnlaget for etableringen av Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

Innsamling med, og for, lokalmiljøene

Mens Egil var primus motor for innsamlingen, gjorde han ikke all jobben alene. Om somrene reiste han ut på feltarbeid sammen med andre, og etter at Rådet for folkemusikk og folkedans  (i dag Norsk senter for folkemusikk og folkedans) ble opprettet, ble folk i lokalmiljøene i større grad involvert i innsamlingsarbeidet.

Egil ønsket å samarbeide med lokalmiljøet om å samle inn verdifullt materiale, og analysere og arkivere det, slik at lokalmiljøet kunne få det tilbake og ta dansen i bruk igjen. Poenget med innsamlingsarbeidet var å hjelpe lokalmiljøet med å holde dansen i live og gi råd, men lokalmiljøet måtte selv ta materialet i bruk for at dansen skulle leve videre. Motivasjonen var å få dokumentert tradisjoner som var i ferd med å forsvinne før det var for sent. Ved å bygge et arkiv sørget Egil for at materialet er tilgjengelig for lokalmiljøene og andre som kan ha behov for det. Bruken av arkivet står helt sentralt i Egils innsamling, og han sier "Det er ikke noen vits i å bygge arkiv hvis ikke arkivene blir brukt!"

Hva inneholder samlingen?

Det er filmopptakene av tradisjonsdans fra hele landet som utgjør kjernen av Egils samling. Filmopptakene gjør samlingen spesiell fordi det fantes svært lite slikt materiale fra før, og Egil gjorde pionérarbeid på feltet. Poenget med Egils feltarbeid var å dokumentere mangfoldet og variasjonen i samværsdansformer utenfor den organiserte folkedansbevegelsen. Han ville filme de eldste danseformene slik de var blitt dansa i et bestemt område – tradert gjennom generasjoner på sosiale sammenkomster. Det hasta mest å få dokumentert de eldste slik at ikke kunnskapen og kulturarven forsvant. Samlingen inneholder for det meste bygdedans, men også runddans, turdanser og sangleker. Etterhvert ble også tango og swing godt dokumentert.

Hvordan kan vi bruke samlingen videre?

Samlingen forvaltes fortsatt med, og for, lokalmiljøene, men er også innsamlet for forskning og undervisning. Samlingen kan brukes praktisk, av dansere, for å fordype seg i en dansetradisjon eller hente inspirasjon, og den kan brukes i opplæring og forskning på ulike tradisjoner. Samlingen er åpen for alt vitenskapelig arbeid, for eksempel for de som vil utforske dansens historie i Norge og, eller i sammenheng med resten av Europa.