Innspill til statsbudsjettet 2024
Mer midler til folkemusikken og folkedansen og styrk satsningen på immateriell kulturarv, er direktør Ellen Krageberg sitt budskap når hun skal møte til høring i Familie- og kulturkomiteen.
Ellen Krageberg er invitert til å gi sitt høringsinnspill til Statsbudsjettet 2024 i Familie- og kulturkomiteen fredag 20. oktober. Her er hennes høringsinnspill:
“Det nasjonale kompetansesenteret, Norsk senter for folkemusikk og folkedans, ønsker å fokusere på betydningen av å bevare vår levende immaterielle kulturarv. Først og fremst er vi glade for finansieringen fra utdanningskomiteen av en bachelor i folkedans ved USN; Rauland, da dette vil ha en betydelig innvirkning på ivaretakelsen av folkedansen som et særegent kulturelt uttrykk. Dette vil øke antallet dyktige utøvere og sikre videreføringen av tradisjonene til kommende generasjoner. Vi setter også pris på økningen i kunstnerstipender.
Vi har tidligere påpekt behovet for en revisjon av statens rolle når det gjelder ivaretakelse av immateriell kulturarv i tråd med UNESCO-konvensjonen. Sammenlignet med forvaltningen av materiell kulturarv ser vi at tydelig statlig engasjement og regulering fører til økte ressurser og mer forståelse og innsats i fra andre i sektoren. Kulturdirektoratet bør få større handlingsrom for nasjonalt arbeid, parallelt til forvaltningen av materiell kulturarv. Det krever tverrsektoriell innsats for å oppnå god beskyttelse og ivaretakelse.
En annen viktig sak er stevjing, dans og spel i Setesdal, som nå er anerkjent på UNESCOs representativ liste over viktige kulturuttrykk. De har mottatt midler i revidert nasjonalbudsjett i år, men det har gått tre år siden de fikk denne statusen. Anerkjennelsen er viktig, men det krever også vedvarende støtte for at lokalsamfunnet skal kunne fortsette sitt arbeid. Det er viktig å unngå at mangel på forutsigbar støtte fører til tap av utøvere og aktivitet, og at tradisjonen svekkes.
En annen justering som kulturkomiteen kan gjøre i budsjettarbeidet er å øke tilskuddet til Ole Bull-akademiet, som gir verdifull utdanning innen folkemusikk. De har fått midler for å dekke ekstrakostnader knyttet til overnatting ved ukesstudier, men det tildelte beløpet på 800 000 er ikke justert for inflasjon, og dette fører til at de må redusere antallet deltakere de kan ta imot. Dette tilbudet er viktig og bør opprettholdes.
Til slutt vil vi peke på en sak som hele folkemusikkmiljøet jobber sammen om. Folkemusikkarkivene i Norge trenger en ny fagsystemløsning for å erstatte dagens system, Fiol. Norsk senter for folkemusikk og folkedans har vært en pådriver for dette arbeidet i flere år. Dagens system er sårbart, og det er behov for en felles løsning for å effektivisere forvaltningen og tilgjengeliggjøringen av vårt materiale, spesielt med tanke på støtten fra Nasjonalbibliotekets kulturarvsdigitalisering. Arkivene har bedt Nasjonalbiblioteket om å lage en nasjonal løsning, noe de er klare til å gjøre så snart de mottar nødvendig finansiering.”