|
Det er mye på gang i folkemusikk- og folkedansteamet denne høsten – og snart blir vi også flere! Vi gleder oss stort til å få en ny fast medarbeider på plass og til å utvikle arbeidet videre sammen. Framover skal vi både videreføre prosjekter vi allerede har jobbet lenge med, og se nærmere på hvordan Dansespor og Senterets øvrige utadvendte aktiviteter kan få en ny form og tydeligere sammenheng. Fellesnevneren er hvordan Senteret kan bidra til at levende musikk- og dansetradisjoner brukes, læres, diskuteres og videreføres – i tradisjonsmiljøene, i institusjonene, i skolen og i møte med nye generasjoner. Sommerens reiser i Sápmi ga mange gode eksempler på nettopp dette. Kultur Sápmi og Arctic Art Summit bød på faglige og kunstneriske møter og midtsommerfeiring i Ankarede. Under Arctic Art Summit fikk vi blant annet diskutere dans som levende kulturarv med urfolkskunstnere fra Sápmi, Grønland og Canada – om videreføring, intergenerasjonelle møteplasser, eierskap, resiliens og institusjonenes ansvar. I Utsjoki fikk vi samtidig se filmene vi gjorde opptak til i Neiden i april bli brukt av unge skoltesamiske dansere til å lære dansene videre under Samerådets ungdomstreff Gávnnadeapmi. 2.–3. november følger vi opp arbeidet når Norsk folkemusikklag og Senteret arrangerer fagseminar om dansen og musikken knyttet til urfolk og de nasjonale minoritetene. Med bakgrunn blant annet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Musikklandet skal forskere, utøvere, studenter og tradisjonsmiljøer møtes for å dele kunnskap om forskning, tradisjonsoverføring og miljøskaping. Seminaret finner sted på Maarud Gjestegaard og Norsk skogfinsk museum. Allerede neste uke er Senteret arrangør for årets forum for Nettverk for levende kulturarv i Norge, som denne gangen møtes i Trondheim. Her samles aktører som arbeider med ulike deler av den levende kulturarven for kunnskapsdeling, nettverksbygging og diskusjoner om hvordan vi sammen kan styrke arbeidet med safeguarding i Norge. Under forumet besøker vi blant annet Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og Bygghytta og Norges musikkmuseum. Samtidig retter vi i Trondheim/Tråante blikket mot Nasjonaljubileet 2030. I 2027 er temaet tilhørighet, og spørsmål om fellesskap, minoritet og majoritet, forsoning og selvrefleksjon gjør arbeidet med levende kulturarv særlig relevant. Vi arbeider også videre med kultur og beredskap: Hva bidrar kulturinstitusjoner, frivillighet, tradisjonsmiljøer og møteplasser med når et samfunn skal være robust? Her bygger vi blant annet videre på diskusjonene fra Kulturytring 2025 og nyere arbeid om kulturarv, fellesskap og beredskap. I 2027 kobles dette også til en spennende internasjonal forskning-og kulturkonferanse i Trondheim. Et annet stort arbeidsområde framover er skole, kulturskole og arkivformidling. Sammen med Kulturskolerådet arbeider vi med hvordan folkemusikk og folkedans kan bli enklere å ta i bruk i undervisningen, og vi ser på muligheten for et større folkedansløft i samarbeid med Kulturtanken i 2027. Under vårt årlige fagseminar på Folkelarm skal vi gå konkret inn i de nye innholdslistene i musikkfaget: Hva trenger en lærer faktisk for å kunne bruke dem? Hva må være tilgjengelig av musikk, film, bakgrunnskunnskap og pedagogiske ressurser – og hva mener feltet selv må forbedres dersom listene skal fungere i praksis? Målet er å gjøre veien fra gode intensjoner og verdifulle arkivressurser til faktisk bruk så kort og enkel som mulig. Og nettopp folkemusikk- folkedansarkivene er også gjenstand for forskning hos oss denne høsten. Vi skriver en forskningsartikkel om hvordan organisering og arbeidspraksis ved norske folkemusikkarkiver påvirker hvilke musikk- og dansetradisjoner som dokumenteres, formidles og etter hvert forstås som kulturarv. Folkemusikkarkivene kan ses som deler av et større økosystem, og vi reiser viktige spørsmål om ressurser, faglighet, representasjon og institusjonell definisjonsmakt – og om hvordan arkivene, Norsk senter for folkemusikk og folkedans og andre NGO-er best kan være fasilitatorer for levende kulturarv. Fra arkivene til dansegulvet, fra skolen til museene og fra lokale tradisjonsmiljøer til nasjonale og internasjonale nettverk handler mye av arbeidet vårt framover om nettopp dette: å skape gode forbindelser mellom kunnskap, mennesker og levende praksis. Tone Erlien Myrvold Leder for forskning, formidling og utvikling
|
