Feltarbeid i Wien og Stockholm – på jakt etter de spennende utstillingene og formidlingsmetodene

Publisert 22 april 2015

DSC03435.JPG

8.-12 april var prosjektleder Erlien på feltarbeidstur og besøkte til sammen 5 museer i Wien og Stockholm. Turen var støttet med midler fra MiNK Musikk.  Målet var kunnskapsinnhenting på interaktive formidlingsmetoder som finnes på museum, spesielt kulturhistoriske museer og musikk museer, da Erlien har tidligere besøkt de viktigste dansemuseene i Europa (som for eksempel Dansmuseet i Stockholm, Flamenco museet i Sevilla). Multimedieinstallasjoner og installasjoner som aktiviserer publikum var særlig interessant, sammen med de ulike måtene et utstillingslokale er bygd opp på og av hvilke materialer, design og form.

Haus der Musik var hovedmålet i Wien. Dette museet ble anbefalt av direktøren ved Museum of Flamenco i Sevilla under et feltarbeidsintervju sommeren 2013. Han var selv veldig inspirert av dette interaktive museet. Museet var inndelt i fire etasjer, to etasjer hvor den klassiske musikkhistorien med kjerne i sentral Europa ble formidlet gjennom tekst, film og audio, samt noen interaktive installasjoner hvor man selv kunne komponere, dirigere orkester og lage musikk. I tillegg rommet første etasje et mindre operasal med opptak fra Nyttårskonserten i Wien på storskjerm, selvfølgelig med Vienna Philharmonic Orchestra. I tredje etasje ble 6 av de største komponistene presentert. Formidlingsmetodene var i hovedsak tradisjonelle med bruk av audiovisuelle hjelpemiddel, tegninger, malerier, tekst på plakater og utstilte monter med objekter. Derimot i etasje 2 ble opplevelsesaspektet og sanseuniverset utfordret. Alt fra å oppleve lyder som et barn gjør i mors mage, til å utprøve lydfenomen som hørselen, stemmen og rom hvor de formidlet persepsjon av lyd på ulike måter. Et større rom ble brukt til å oppleve perfekt surround effekt.

                   

 

Ikke alle museer er like interaktive som man skulle ønsket. I Wien ble også det Tekniske museet besøkt, uten spesielle gode funn på interaktivitet og utstillinger på tema beslektet med dans. Det nærmeste var utstillingen «In motion» med perspektiver på hvordan man kommer seg fra A til B. Blant annet ble det framstilt ulike metoder utviklingshemmede og blinde benytter til å bevege seg.

Stockholm bød på desto mer interessante tematiske museer for denne studieturen. Første besøk ble til Riksidrottsmuseet. Avdelingen Idrett og kultur formidlet temaene koreografi, masker, arenaer, form, kunstneriske idretter, dømming og bedømming, musikk og bakgrunnsmusikk, kunst-konkurranser og kunst i de olympiske lekene. Under musikkplansjen nevnes dans som en idrett, og «vad skulle dans, kunståkning och motionsgymnastik vara utan musik?». På plansjen står det at musikk forsterker følelsen av fellesskap. Gledelig å se at et idrettsmuseum kan formidle kvaliteter i musikk og dans J  En annen del av museet viste en treningsgarderobe og en avdeling for idrettstester med ulike installasjoner hvor publikum kan teste hurtighet, styrke, spenst og lignende.

Museet hadde flere montre med mannequiner, klær, objekter, rekvisita, utstilte gamle plakater, og informasjonsplansjer om blant annet svensk idrettshistorie, «Centralforeningen» og «Sveriges Riksidrottsförbund». Ellers fantes et par tradisjonelle lyd og filminstallasjoner, en installasjon med film på storskjerm og et filmarkiv i ustand. En byggeplass bygd opp av bokser med informasjon om blant annet idrett og massemedia, forskjellige samfunnstema innen idrettslivet som rus og doping, kvinner og idrett, idrett og kroppsideal, trening for det mentale, lek og alvor. Denne delen av museet gav publikum en annet visuell og fysisk omgivelse enn de tidligere plansjene langs veggene.

        

Nordiska museet – Svenske trender og tradisjoner og Sveriges største kulturhistoriske museum bød på en lørdag med dans på planen, «Dansa- som på 30-tallet». Dette var andre lørdagen de arrangerer tedans på Nordiska museet nå i vår. Hver lørdag tar for seg et tiår, denne lørdagen var fokuset på 30-tallet, neste arrangement tar for seg 40-tallet. Foredrag om mote, dans, samfunnstrender som fritid, ferie og levekår og omvisninger med fokus på museets formidling av 30-tallets samlingsobjekt og tradisjoner var noe av de intellektuelle som sto på museets dagsplan. I tillegg, til Erliens glede, tilbød de kurs i 30-talls dansen balboa, showframvisning av gruppa Harlem Hot Shots og sosialdans med selveste Kustbandet som musikalsk ansvarlig.

Selv om balboa og swingdansene ikke var av de som ble danset av flest folk i Sverige på 1930-tallet er det fint at disse blir formidlet når museet har 30-tallet som tema. De rådende trendene innen dans i Amerika var swingeraen med sine ulike varianter av pardanser, med bestefar charleston danset til jazzmusikken og videre til swingmusikken som i kroppsliggjorde seg i blant annet lindy hop, balbloa, shag, og etterhvert 50-tallets rock og boogie. Likevel har Sverige i dag en av verdens største lindy hop scener, og har siden 80-tallet vært en viktig del av revitaliseringen av lindy hopen og dens dansekultur.

Interessant var det å se de ulike generasjonene som hadde tatt turen til museet, og hvor forskjellig parene danset. Et par hadde tydelig folkedansbakgrunn, et annet noe mer mot selskapsdans og flere prøvde ut balbaotriksene fra kurset rett før. Showgruppen Harlem Hot Shots opptrådde med både charleston, jazz og lindy hop. Ellers besto museet av tradisjonell museumsutstillinger, fotografier, gjenstander tematisk inndelt som beriker ethvert kulturhistorisk tema. Av immateriell kultur var høytidstradisjonene og den samiske avdelingen det som kom nærmest. Selv dette var presentert på en ikke-interaktiv måte, med kun et eksempel på aktive besøkende i at de selv kunne velge hvilken joik de ønsket å høre på.

Siste museum på listen var ABBA museet, som på hjemmesiden framstår som et interaktivt musikkmuseum. Det fremstår som et moderne og interaktivt musikkmuseum, og ligger bedagelig til på museumsøya Djurgården. Og interaktivt var det! ABBA historien kom godt fram, sammen med framstilling av medlemmene, deres personlige historie og bakgrunn, gruppas historie og låtenes historie. Flere rom var viet interaktive installasjoner for å gi publikum muligheten til selv å oppleve både å stå på en scene og synge sammen med ABBA figurer, se seg selv være på et dansegolv med ABBA i tidsriktige omgivelser, synge audition, delta på quiz og velge låter. Man kunne få tak i sitt bidrag i de interaktive installasjonene ved å scanne sin billett for å lagre og senere få tilgang på museets hjemmeside. Mot slutten av utstillingen kom også en oversikt over den svenske populærmusikkens historie og
største idol, fra 1920 tallet og til i dag, inndelt i avlukker for hvert tiår og en vegg med hvert år presentert. Sist men ikke minst entrer man et større rom med Swedish Music Hall of fame, et knippe svenske artister legender.

Abbautstillingen besto av avisutklipp, fotografier fra barndom, foto fra når de møttes, arbeidshverdagen, turneer, skjermer med filmer, tekstplansjer, dato/kalenderoversikter over turneer, utdrag fra dagbøker, musikkinstrumenter i et musikkstudio, kostymerom, sminkerom, plakater, utstilte kostymer og grammy plater og mye mer. Designet og omgivelsene i utstillingen var kreativt dekorert. Selv om museet opplevdes trangt og snirklete, med lite rom for mange turister på en gang, var hver «post» eller installasjon finurlig dekorert og utformet selvfølgelig i 70-talls farger og mønster. Tekstene som sto skrevet fokuserte på å framstille historier, populariteten og sjarmen med ABBA slik publikum møtte gruppen men også hvordan det opplevdes for gruppen å være artister.