Oppstartprosessen til "Interaktiv danseformidling på museum"

Publisert 19 mars 2015

Selv om prosjektet akkurat har startet er det nå inne i en utfordrende fase. Ideer skal konkretiseres og bli til utstillingsskisser, samarbeid skal inngås og planlegges. prosjektet skal markedsføres og skapes interesse rundt og ikke minst skal tilgjengelige ressurser fordeles på en lang liste av arbeidsoppgaver. Prosjektleder ser på framdriftsplanen med iver og engasjement men også med et hint av spente skuldre. Heldigvis har prosjektleder en fysioterapeut i nær tilgjengelighet.

Dette prosjektet er som mange sikkert har skjønt drømmeprosjektet til underskrevne prosjektleder, og selv om ideen ble til for et par- tre år tilbake har konseptutviklingen skjedd hver dag siden. Stadig publiseres det inspirerende artikler, rapporter og innsyn i kulturpolitiske satsinger framover, og dette er selvsagt med på å forme prosjektet. Etter hvert som prosjektleder blir kjent med rammevilkårene og satsingsområdene til nye støtteordninger for kultursektoren kommer nye ideer springende og blir til planer og mål. Spennende er det også å jobbe med å bygge et nytt og spirende nettverk, og se hvordan dette kan utvikle seg til produktive samarbeid fram mot framtidsmålet. 

Etter oppstarten har tiden gått med til å skape et nettverk rundt milepælene de neste tre årene, de tre interaktive danseutstillingene! Særdeles spennende var oppstartsmøtet med alle samarbeidsmuseene til prosjektet. Prosjektleder møtte formidlere, pedagoger og utstillingsarkitekter fra Ringve, Rockheim, Sverresborg og Døvemuseet. Museene ser spente på å samarbeide tematisk om tre utstillinger med tilhørende møteplass arrangementer. Utfordringer er det i å både få til tre ulike utstillinger men likevel skape en utstillingstriologi. Møtet konkluderte med at dans er for alle og at det er så mange ulike måter å oppleve dans på. Dette blir den røde tråden i alle utstillingene, men det kom også opp en spennende tvist som skal binde sammen utstillingstriologien. Navn på triologien og visuell profil må fremdeles tygges litt på, stay tuned.!

Nyskapende utstillinger trenger nyskapende miljøer, og selv om dans og dansevitenskap er et av de mest nyskapende miljøene prosjektleder vet om, trenger prosjektet også kunnskaper fra helt andre hold. NTNU har flere av disse, blant annet musikkteknologi, film-og videoproduksjon og Kunstakademiet. Prosjektleder har funnet bra nytte i NTNU Bridge for formidling og kontakt med studenter og forskningsmiljøer. HiNT stiller også sterkt i samarbeidslyset, og da spesielt multimedia linja og opplevelsesteknologi linja de har på Steinkjer.

Mye av tiden i en oppstartsfase går med til innholdsplanlegging for utstilling 1. Prosjektleder blar ofte gjennom bildene fra masteroppgave feltarbeidet og de 10 museene som ble besøkt. Ringves representant så langt i planleggingen er arkitekt i bunn, noe som resulterer i at prosjektleder får utfordret tankene om hvordan et museumslokale kan formes. Så mange spennende måter å tilpasse lokalet til å trigge ulike måter å oppleve dans på.

Viktige spørsmål er hva vi vil formidle med denne utstillingen, og hva vi vil besøkende skal bli trigget til å fundere på. Prosjektleder finner mye inspirasjon ved å løfte blikket på hva dans og dansemangfold i Norge i dag er. Hvor mange måter oppleves dans på i Norge i dag? I tilknytning til utstillingen skal det skapes flere interaktive møteplass arrangement, hvor danseklubber og ulike dansesjangrer vil få utfordre sine praksiser med å inkludere publikum i sine vanlige former for danseforestilling og danseformidling.  Neste innlegg vil handle om hva jeg finner inspirasjon i og mer om de innfallsvinklene som var avgjørende i masteroppgaven og konseptforslaget om dansemuseologi.

Prosjektleder avslutter med dette og ber publikum glede seg til å kunne danse seg gjennom en utstilling ;)