Den sørsamiske høsten 2025

Nors senter for folkemusikk og folkedans ved FFoU avdelinga og Arkivformidling Trøndelag har denne høsten gjennomført fase 1 av samarbeidsprosjektet vi holder i, sammen med Saemien Sijte - sørsamisk museum og kultursenter, og HATS v/Ung Samisk Scene.

NOU 2025:7 “Musikklandet”, anbefaler at det legges til rette for nettverk og partnersamarbeid mellom folkemusikkmiljøet og musikkmiljøer tilknyttet samiske og nasjonale minoriteter. Sff som nasjonal institusjon tar ansvar for å etablere et tettere samarbeid med samiske institusjoner og organisasjoner som i flere år har arbeidet med samiske aktører.

Målet for fase 1 har vært å kartlegge - både dansere, musikere, joikere, møteplasser, og kunnskap om og i den levende praksisen i sørsamisk danse- og musikktradisjoner. Det har vært en lærerik og spennende høst, med fagsamlinger og arrangementer på Røros under den sørsamiske festivalen Raasten Rastah, på Snåsa under samisk språkuke, og med en panelsamtale og dansekurs i Oslo i forbindelse med Folkelarm.

De nydeligste historier - både fra eldre og yngre dansere - har gjenskapt minner fra midtsommersdansene i Ankaredets forsamlingshus. Andre har fortalt om hvordan joikearkiv har beriket livets røtter. Danseplasser, musikk, joik i dansetakt, forskjeller mellom nord- og sørsamiske områder, normer på dansegolvet, gaptaens betydning for dansebevegelser, sosiale roller på dansegulvet og mye annet har vært blant samtaletemaene. Vi har begynt å snoke i hva vi sammen kan gjøre for å skape ny blest om sydisdansen og tilhørende musikk hos dagens unge samer og nordmenn.

Aktivitetene i høst har vist et behov for å skape flere møteplasser og interesse for videreføring av tradisjonsuttrykk. Både de dyktige danseinformantene (som vi har jobbet mest med i høst) og andre kunnskapsbærere i sørsamisk kultur ønsker å jobbe videre med det vi har startet på.  Planen for 2026 er å gjøre en innsats for sørsamisk joikere, sørsamisk joik i arkivene og hvordan arkivene kan tas i bruk for å bidra til revitalisering av joikens mange fasetter. Dansemusikken blir også et fokus i 2026, hvor vi graver videre i hvilken musikk som danses til, har blitt dansa til og hva som kan danses til om det skapes nye spennende uttrykk.

Under workshop for sydisdansinstruktører på Snåsa ble det god tid til å jobbe med noe som ikke er gjort før. Vi leita fram fine kroppslige beskrivelser av hvordan det kjennes å danse sydisdans, og vi fikk høre fra 10 ulike dansere som også representerer forskjellige generasjoner av sydisdansstiler og teknikk. Gjennom å veksle på å diskutere, utveksle erfaringer og historier, svare på spørsmål fra nysgjerrige fagkonsulenter og å danse med både nye og gamle dansepartnere, fikk deltakerne ulike måter å kjenne på og beskrive bevegelsene og musikken de utførte. Uten å bryte dansen ned i grunnsteg og tellemønster ble det helt tydelig for oss hvordan man danser musikken, og ikke danser til musikken. Dette ble utgangspunktet for et to-timers sydisdansekurs dagen etter, åpent for publikum. Publikum fikk oppleve luksusen med å lære av hele 10 gode danseinstruktører!

Å innta hovedstaden og Folkelarm sin scene på Riksscenen var en mulighet vi ser tilbake på som styrkende for prosjektet. Fire fine paneldeltakere fortalte varmt og forståelig om situasjonen for sørsamisk kulturutøvelse, møteplasser og hva som er viktig å ta i betraktning når man skal ta vare på og tilrettelegge for sørsamisk kultur. Både deltakerne, prosjektpartnerne og publikum var veldig glade for å dele opplevelsen og rommet – mange fikk nok også ny lærdom og kunnskap som kan inspirere til flere møteplasser.

Vi har også erfart at vi, en statlig finansiert fag- og formidlingsinstitusjon for tradisjonsmusikk og dans, trenger å være svært bevisste på våre roller, og hvilken kunnskap vi besitter - og ikke besitter. Senteret har god og lang erfaring med arkivforvaltning, dokumentasjon, fagkunnskap i dans og musikk og fasiliteringsmetodikk for videreføring av levende kulturarv, men vi trenger å pushe våre egne oppfattelser av hvilken kontekst vi opplever verden i, som en del av forsoningsarbeidet. Med gode og sterke samiske samarbeidspartnere har vi vært trygge på hva og hvordan vi kan gå fram i en slik prosess. På oppstartsmøtet på Røros ble prosjektet oppfordret til å være den fasilitatoren som pusher og bidrar inn i å skape bevissthet rundt sørsamiske musikk- og dansetradisjoner.

Tusen takk til samarbeidspartnerne for god støtte og nær kontakt gjennom hele våren og høsten. Vi gleder oss til fase 2 og 3 som vil settes i gang på nyåret. Både vi partnere, danseinformantene, de sørsamiske joikerne og arrangørene har ytret ønsker om å møtes igjen for gode refleksjoner. Med helt fersk bevilgning fra Kulturdirektoratet blir nettopp det mulig! Følg med!