Norsk folkemusikk og folkedans

Vår unike immaterielle kulturarv

Folkedans- og folkemusikktradisjonene i norske, samiske og nasjonale minoriteters kultur representerer en unik nasjonal immateriell kulturarv. Folkemusikken og folkedansen er en kraft i seg selv – et unikt samværsfellesskap og kunstfelt i spennende utvikling. Denne musikken og dansen er samlende på tvers av generasjoner og sosiale miljø. Folkemusikken og folkedansen er både lokal, regional og nasjonal. Den blir i dag også omtalt som en egen sjanger – en kulturnæring som gir kunstopplevelser. Traderingen mellom generasjoner, opplæring til og i er helt sentral for sjangeren – også likeverdet mellom folkekunstneren i sitt bygdemiljø og de profesjonelle musikerne og danserne som turnerer på Norges og verdens kunstscener og festivaler.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans har i sin opprinnelse hatt og tatt et særlig ansvar for å fremme, verne og føre videre danse- og musikkformene innenfor sjangeren – slåttemusikken og folkedansene. Slåttemusikken og bygdedansen, gammeldansmusikken og gammeldansen er et felles kunstuttrykk – en dans-/musikk-form der disse utøvende uttrykkene i klingende lyd og kroppslig utøvelse er tett knyttet sammen i rytmisk samforståelse og i navnebruk. Det er den repeterte rytmiske samforståelsen, de rytmiske mønstrene som skiller navnebruken til de ulike dansene og slåttene. En vals refererer både til dansen og musikken – likeså en springar, en halling eller en reinlender.

Norsk folkemusikk – inkludert norske, samiske og nasjonale minoriteters kultur – består av vokal og instrumental folkemusikk. Den vokale folkemusikken inneholder sjangre som ulike former for lokk, stev, ballader, religiøse folketoner og en rekke visetyper. Det aller meste av instrumentalmusikken har enten vært knyttet til seterdriften, eller den har hatt funksjon som dansemusikk. Vi viser til teksten i Store norske leksikon og tekstreferanser for nærmere beskrivelser av den norske folkemusikken, den samiske folkemusikken, og den norske folkedansen. Noen beskrivelser finnes også av jødisk musikk, romanifolkets musikk, kvensk musikk, romanifolkets musikk, og skogfinsk musikk.

I Norge har tradisjonsutøverne av folkemusikk og folkedans samlet seg i organisasjoner siden begynnelsen på 1900-tallet. I dag er FolkOrg og NU de to største utøverorganisasjonene. På Riksscenen, den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans, møtes og produseres nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Det finnes landsdekkende arkiver for folkemusikk og folkedans i tillegg til lokale arkiver i mange regioner og fylker.

Norges musikkhøgskole, OBA/UiB og USN Rauland tilbyr studier innen folkemusikk. Det finnes også et mangfold av scener, festivaler, og ukes-kurs i folkemusikk og folkedans for barn og ungdom. Vi viser til oversikten over representantskapet til Norsk senter for folkemusikk og folkedans.