Immateriell kulturarv

Norsk senter for folkemusikk og folkedans har siden 2009 vært akkreditert som rådgivende organisasjon for UNESCO på vern og ivaretakelse av immateriell kulturarv. UNESCOs konvensjonstekst står sentralt i samtlige av våre arbeidsoppgaver, aktiviteter og prosjekter. Forsknings- og utviklingsarbeid, formidling og samlingsforvaltning bidrar til å ivareta den immaterielle kulturarven, og er oppgaver vi prioriterer. Akkrediteringen forutsetter at vi har en aktiv rolle som forvalter og ivaretaker. 

Norsk senter for folkemusikk og folkedans holder seg oppdatert på konvensjonen og konvensjonsarbeid internasjonalt og nasjonalt gjennom å delta på UNESCOs samlinger, gjennom aktivitet i ICH NGO Forum og det norske instruktør- og NGO-nettverket. Senteret bidrar også med rådgivende virksomhet tilknyttet immateriell kulturarv til Kulturrådet. 

En av våre oppgaver som NGO er å være tilgjengelig som rådgiver for andre organisasjoner som jobber med immateriell kulturarv. Blant annet har vi bistått Setesdalmiljøet i deres arbeid med å komme på UNESCOs liste over “good practice” for ivaretakelse av kulturarv. 

Dette oppdraget gjør vi også i praksis gjennom flere av våre pågående samarbeidsprosjekter i den nye strategien vår for 2025-2028, blant annet prosjektet: Sørsamisk musikk-og dansetradisjoner (2025) 

Som et ledd i arbeidet med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble det pekt på at to av grunnpilarene for en mulig forsoningsprosess er å legge til rette for arenaer for språk og kunst/kultur og at nasjonale institusjoner oppfordres til å etablere tettere samarbeid med blant annet samiske institusjoner, og å bidra til å synliggjøre, ivareta og formidle samisk kultur og kunst. Norsk senter for folkemusikk og folkedans som nasjonal institusjon tar ansvar for å etablere et tettere samarbeid med samiske institusjoner og organisasjoner som i flere år har arbeidet med samiske aktører. 

  De operasjonelle forskriftene til og selve UNESCO konvensjonen fra 2003 skriver spesifikt at institusjoner og praksisbaserte senter skal ha en rolle i å støtte lokalmiljøet i sine videreføringsstrategier, basert på en nedenfra-og opp tankegang i både videreføringa, kommunikasjon og bevistgjøringstiltak. Det fremmes initiativ som sørger for uformelle og formelle møteplasser mellom generasjoner, metodisk arbeid med bevisstgjøring og involvering av utøvere gjennom deltakende formidling, samskaping av seminar, og utstillinger.  Reel medvirkning, forankring og eierskap til prosjektene fra de som er tradisjonsbærere er eneste veien å gå for å videreføre dansen og musikken som kroppslig kunnskap, og for å fremme variasjon og individualitet i utøvelsen. 

Et av de faglige målene i arbeid med det pågående prosjektet rundt sørsamisk kultur hos Norsk senter for folkemusikk og folkedans er å jobbe metodisk med å styrke bevisstheten om samisk kultur og språk og oppmuntre til aktiv deltakelse i kultur aktiviteter. Vi sikter på å øke forståelsen, arrangere kulturelle arrangementer og workshops for å fremme en positiv holdning til å ta vare på kulturarven. Vi ønsker å forene de folkelige kulturuttrykkene i svensk, norsk og samisk danse-og musikkarv som en helhet med lokale variasjoner. Vi jobber gjennom forankring og medvirkning av både referansegruppe og informantene og tradisjonsutøverne selv. Alle som føler tilhørighet eller interesse for sørsamisk musikk- og dansekulturarv inviteres inn for å ta eierskap. Dette er også et mål for å bygge opp kompetanse og få avdekket og artikulert den tause kunnskapen. Vi ønsker å sikre at det er de samiske utøverne som opplever eierskap til prosjektet og prosessen. 

Kjernemetoder

Samskaping 

Samskaping definerer en type samarbeid der begge parter i samarbeidet sammen definerer sine behov og mål ved starten av et prosjekt, og samarbeider om å oppnå dem. 

Sett i lys av UNESCO konvensjonen vil det også innebære at et tradisjonsmiljø bør ha vesentlig mer påvirkningskraft enn i et vanlig deltakende prosjekt. 

Både institusjonens og tradisjonsmiljøets mål skal oppnås, og det ferdige resultatet av samarbeidet skal eies av begge parter. 

En institusjon stiller gjerne med en fasilitator, også kalt kulturmegler eller brobygger, i et samskapingsprosjekt.  

Fasilitator /mediator /cultural broker (kulturellmegler) 

“A facilitator is a neutral person that helps a group of people understand their common objectives and assists them to plan and how to achieve their objectives.  The facilitator is not in a position of authority nor imparting knowledge which they hold alone. They are, instead, putting in place structures and processes which will assist the group in communicating their own ideas (Gray, 2016:19).