Innspill til høring: Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) – Prop. 52 L (2024–2025)

Fra: Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff)
Dato: 31.03.25

Norsk senter for folkemusikk og folkedans takker for anledningen til å gi innspill til forslag til ny arkivlov, Prop. 52 L (2024–2025). Vi støtter i hovedsak moderniseringen av lovverket og anerkjenner viktigheten av å tilpasse arkivsektoren til digital forvaltning. Samtidig vil vi peke på noen viktige forhold som synes å være utilstrekkelig ivaretatt i lovforslaget.

Manglende nasjonal ivaretakelse av folkemusikk- og folkedansarkiver

Lovforslaget omtaler i liten grad de særegne behovene som gjelder dokumentasjon og bevaring av immateriell kulturarv som folkemusikk og folkedans. I tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, som Norge har ratifisert, er det et nasjonalt ansvar å dokumentere, bevare og formidle slike kulturuttrykk. En betydelig del av dette materialet finnes i spesialiserte arkivinstitusjoner og samlinger som også befinner seg utenfor de tradisjonelle offentlige bevaringsinstitusjonene, og forvaltes i dag i hovedsak av frivillige organisasjoner og private stiftelser– herunder Sff.

Disse miljøene har gjennom flere tiår utviklet kunnskap, infrastruktur og systemer for å dokumentere og tilgjengeliggjøre denne delen av kulturarven, men mangler i mange tilfeller formell plass i det nasjonale arkivlandskapet. Det er avgjørende at den nye arkivloven sikrer samordning og forutsigbare rammer for disse arkivene og det arbeidet de utfører.

Vi savner en eksplisitt anerkjennelse av arkivene knyttet til folkemusikk og folkedans som en del av den immaterielle nasjonale kulturarven, på linje med de offentlige arkivene, samt en tydelig plass i det overordnede bevaringsansvaret som tillegges Nasjonalarkivet.

Digitalisering, fag- og katalogsystemet Fiol og behov for moderne, skybaserte systemer

De arkivfaglige standardene som ligger til grunn for offentlige systemer som NOARK og tilsvarende journalførings- og saksbehandlingssystemer, er i stor grad tilpasset dokumenttyper og strukturer som oppstår i forvaltningen: tekstbaserte dokumenter, saksmapper og tradisjonell metadataregistrering. Dette står i kontrast til materialet i folkemusikk- og folkedansarkivene, som i stor grad består av audiovisuelle opptak, transkripsjoner, noteoppskrifter, bevegelsesbeskrivelser, informantbiografier, kontekstuelle opplysninger og muntlige kilder – ofte med høyt behov for tverrfaglig og dynamisk katalogisering.

Det nåværende fagsystemet Fiol har i mange år dekket disse behovene og vært brukt av en rekke institusjoner med ansvar for innsamling og forvaltning av folkemusikk- og folkedansmateriale. Fiol er utviklet spesielt for å håndtere:

• Kompleks kobling mellom lydopptak, dansenotasjon og informantdata

• Relasjoner mellom ulike varianter av samme slått eller dans

• Metadatafelt tilpasset tradisjonsformidlerens rolle, utøverens geografiske tilhørighet og framføringskontekst

• Flerdimensjonal sjangerklassifisering

• Kartfesting og strukturert lokasjonsinformasjon

• Notemanus og andre visuelle uttrykk som supplerer lydmaterialet

Slike egenskaper lar seg ikke enkelt overføre til standardiserte dokumentmodeller innen offentlig arkivsektor. Med planlagt snarlig forestående utfasing av Fiolsystemet står et sentralt verktøy i fare for å forsvinne uten at det finnes en egnet, moderne erstatning. Det haster derfor med å utvikle et skybasert system som bygger videre på disse egenskapene, og samtidig innfrir dagens krav til sikkerhet, deling og digital langtidsbevaring.

Vi anbefaler at forskriftsarbeidet som følger loven, legger til rette for og støtter utviklingen av sektorspesifikke løsninger, og at det etableres tydelige retningslinjer for overgangen fra eldre systemer som Fiol til fremtidsrettede, bærekraftige løsninger.

Privatarkivfeltet og behovet for samordning og støtte

Lovforslaget viderefører dagens modell for privatarkivfeltet, der frivillig medvirkning og Nasjonalarkivet sitt samordningsansvar er sentralt. Samtidig ser vi at privatarkivfeltet for folkemusikk og folkedans er underfinansiert og fragmentert. Uten en helhetlig strategi og tilstrekkelige ressurser, står store deler av denne dokumentasjonen i fare for å gå tapt eller forbli utilgjengelig.

Vi etterlyser derfor:

• Øremerkede midler til forarbeidet med digitalisering gjennom Kulturarvidigitaliseringsprosjektet og videre øremerkede midler til formidling av folkemusikk- og folkedansarkiv. I dag har veldig få av folkemusikkarkivene ressurser til å bestå dette arbeidet over egen kjøl.

• Støtte til utvikling og drift av et felles digitalt system for forvaltning.

• Et tettere samarbeid mellom Nasjonalarkivet og spesialiserte fagmiljøer som Sff inkludert formelle samarbeidsavtaler.

Forslag til endringer og tiltak

Vi foreslår:

• At det i forskriftene til ny arkivlov tas inn en egen bestemmelse om immaterielle kulturarvrelaterte arkiv (inkludert musikk, dans og muntlig tradisjon).

• At folkemusikk- og folkedansarkiv nevnes som eksempel på særskilt bevaringsverdige privatarkiv.

• At det etableres et nasjonalt arkivfaglig program for immateriell kulturarv i samarbeid med aktuelle fagmiljø.

Vi ber om at departementet i det videre arbeidet med arkivregelverket anerkjenner den rollen folkemusikk- og folkedansarkivene spiller i å bevare og tilgjengeliggjøre en vesentlig del av Norges immaterielle kulturarv. En slik anerkjennelse bør følges av konkrete tiltak og strukturell forankring i lov og forskrift.

Med vennlig hilsen,
Tanja Holmen, Direktør
Norsk senter for folkemusikk og folkedans