Folkedans og kultur som helsefremmende ressurs

Skrevet av: Tone Ingvaldsen

Bruken av folkedans og -musikk i helsefremmende arbeid har fått økende oppmerksomhet i både forskning og praksis. På en faglig samling under Folkelarm 2024 ble dette belyst gjennom presentasjoner av konkrete prosjekter, utdanningstilbud og en panelsamtale om finansiering og framtidige muligheter.

Tone Erlien Myrvoll ledet en samtale mellom Else Myhr, Solveig Korum, Marit Stranden og Gerda Hempel. Innholdet i denne artikkelen er basert på innlegg og samtaler fra dette seminaret.

I panelsamtalen ble temaene samarbeid, finansiering og bærekraft løftet fram. Det ble pekt på at utdanningstilbudene gir utøvere og helsearbeidere en felles kunnskapsplattform som gjør det enklere å argumentere for bruk av kultur i helsearbeid. Verdien av folkedansen ble særlig knyttet til generasjonsmøter og fellesskap, noe som ikke er nytt innenfor feltet, men som kan brukes mer systematisk som helsefremmende ressurs.

Et eksempel på dette er det danske prosjektet “Fod på Gulv”, som har vist hvordan folkedans kan bidra til økt mental trivsel, redusert ensomhet og bedre kondisjon blant unge i utenforskap. Gjennom seks strukturerte danseøkter med kombinasjon av bevegelse og musikk, ble deltakerne møtt på en inkluderende måte som vektla fellesskap og mestring. Dette var et pilotprosjekt, og resultatene danner nå grunnlag for videre forskning i prosjektets neste fase: “Fod på gulv 2”.

I Norge er kanskje arbeidet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg gjør, det nærmeste man kommer en tilsvarende rolle. De arbeider med å bygge bro mellom forskning, utdanning og praksis. Senteret tilbyr videreutdanninger innen musikkbasert miljøbehandling og kultur i helse og omsorg, og gir fagpersoner konkrete verktøy for å bruke kunst og kultur systematisk i arbeid med helse og livskvalitet.

Finansiering er alltid en sentral utfordring. Prosjektet “Fod på Gulv” fikk omtrent to millioner støtte gjennom kultur- og helseordninger og regionale fond i Danmark, men behovet for stabile midler er stort, og for “Fod på gulv 2” har de søkt om syv millioner danske kroner.

I Norge pågår prosesser som kan åpne for nye finansieringsmuligheter, blant annet Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge, som retter seg mot de unge mellom 0–29 år som opplever utenforskap på ulike måter. Prosjektet har en rekke delmål, blant annet ønsker de å redusere andel barn med lav livskvalitet, øke andel unge som fullfører videregående skole betraktelig, og få flere unge ut i jobb. Prosjektet ser på nye samarbeidsformer mellom helsevesen, skole, fritidsarenaer og kommunale tjenester.

Det er også en viktig faktor å se på hva utenforskapet koster samfunnet i dag; en sum på omtrent 3 milliarder kroner. Dersom midler blir satt av til forebyggende arbeid, kan man også spare inn på denne summen. Dermed er arbeidet med denne problematikken både viktig og meningsfylt for individet, men også på et samfunnsøkonomisk plan. Med forskning som kan underbygge virkningen av kunst og kultur kan det bli en enklere oppgave for feltet å argumentere for finansiering av tiltak.

Det er også nylig lagt fram en stortingsmelding om sosial mobilitet, som sammen med nasjonal livskvalitetsstrategi peker på faktorer som mening, mestring, tilhørighet og gode relasjoner som grunnlag for økt livskvalitet. Folkedans og musikk har iboende kvaliteter som kan bidra til flere av disse komponentene.

I et større perspektiv kan også FNs bærekraftsmål brukes som rammeverk for å synliggjøre kunst- og kulturfeltets rolle. Kultur kan knyttes til mål som god helse, utdanning, bærekraftige lokalsamfunn og sosial inkludering. Erfaringer fra andre land viser at koblinger mellom kultur og bærekraftsmål kan åpne for samarbeid med nye sektorer og departementer.

Veien videre

Samarbeid mellom ulike institusjoner – som kulturskoler, den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og helsesektoren – er avgjørende for å skape flere arbeidsplasser og styrke kulturfeltets relevans i helsearbeidet. Samtidig er det behov for mer forskning, dokumentasjon og formidlingsmateriell som kan synliggjøre verdien av kunst og kultur på feltet.

Samlet peker erfaringene på at folkedans og folkemusikk, med sine iboende kvaliteter, kan være viktige ressurser for helse og livskvalitet, samtidig som det åpner nye muligheter for samarbeid, utdanning og arbeidsplasser.

Tone Erlien Myrvoll, Else Myhr, Solveig Korum, Marit Stranden og Gerda Hempel.

Folkelarm 2024, Riksscenen.

Tone Ingvaldsen er utdannet journalist fra OsloMet, og har jobbet i Dagens Næringsliv, samt tatt enkelte frilans-oppdrag for ulike magasiner, deriblant bladet Folkemusikk. Likevel er hun hovedsaklig folkedanser, og har danset siden hun var barn. De siste årene har hun jobbet profesjonelt som utøvende danser og instruktør, og i 2023 var hun mottaker av Statens kunstnerstipend for yngre nyetablerte kunstnere. Hun brenner både for dansen og det skrevne ord.