Høringsinnspill til NOU 2025:7 Musikklandet

Fra: Norsk senter for folkemusikk og folkedans

Innledning

Norsk senter for folkemusikk og folkedans takker for en grundig og omfattende utredning av musikklivets framtidige behov. NOU 2025:7 anerkjenner tydelig at folkemusikk, joik og folkedans utgjør en sentral del av den levende kulturarven i Norge. Særlig kapittel 7, som omhandler samisk, minoritets- og folkemusikk, viser god forståelse for feltets egenart og behovet for bærekraftige strukturer. Samtidig ser vi at flere av de punktene som ble løftet fram i vårt felles innspill høsten 2024, og i drøftingene under Folkelarm-seminaret, ikke er tilstrekkelig konkretisert eller forpliktet i rapportens anbefalinger. Dette innspillet søker derfor å presisere og styrke enkelte hovedområder som må løftes inn i den videre politiske behandlingen.

NOU 2025:7 omtaler de nasjonale organisasjonene som bærende infrastrukturer i musikklivet og beskriver frivillig sektor som avgjørende. Likevel foreslår rapporten ingen modell for øremerkede driftsmidler til det frivillighetsbaserte folkemusikk- og folkedansfeltet. Det pekes på behovet for langsiktighet og samordning, men uten konkrete finansielle virkemidler. Rapporten behandler folkemusikk innenfor tematikken mangfold og bransjeutvikling, og beskriver behovet for å styrke arrangørleddet og arbeidsvilkår i sjangre uten sterke kommersielle strukturer. Dette følges imidlertid ikke av målrettede tiltak for folkemusikk, joik eller folkedans.

Når det gjelder opplæring og lærerutdanning fremhever rapporten behovet for større mangfold i undervisningsrepertoarer, men uten å gi folkemusikk, joik og folkedans en tydelig forankring i lovverket. Dette vurderes av feltet som en av de største manglene i rapporten. Digitalisering og arkiv er berørt, men uten å adressere behovet for nasjonal koordinering av folkemusikkarkivene, slik vi og flere andre innen vårt kulturfelt har foreslått

Utvalgets initiativ om et nasjonalt ressurssenter for immateriell kulturarv er ikke en modell som samlet sett støttes av folkemusikk- og folkedansfeltet. Telemarksforskning sin rapport om uhåndgripelig kulturarv peker på regionale og fagspesifikke ressurssenter som den mest hensiktsmessige strukturen. Dette samsvarer med behovet for å styrke de regionale folkemusikk- og folkedanssentrene, og utvikle faglige miljøer som står nær praksisfeltet.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans støtter rapportens vektlegging av digital infrastruktur, styrkede stipendordninger og utvikling av tiltak for tradisjonsmusikk, men konstaterer at kapittel 7 etterlater flere uavklarte spørsmål om ansvar, finansiering og rettslig forankring. For å realisere målet om et levende og mangfoldig tradisjonsfelt, må tiltakene gis tydelige rammer, tidsplan og økonomiske ressurser.

Fond for tradisjonsutøvere

Senteret støtter forslaget om et eget fond, og anbefaler at dette konkretiseres som et kompensasjons- og vederlagsfond for utøvere som i liten grad mottar TONO- eller andre opphavsrettsbaserte inntekter. Fondet bør forvaltes av et nasjonalt organ, ha en årlig ramme på minimum 20 millioner kroner og bidra til rettferdige og forutsigbare inntektsmuligheter for tradisjonsutøvere, formidlere og danse- og musikkpedagoger.

Folkemusikk, joik og folkedans i skoleverket

Rapportens omtale av mangfold i musikkopplæringen er positiv, men mangler tydelige forpliktelser. Norsk senter for folkemusikk og folkedans anbefaler at departementet følger opp utvalgets vurderinger med lovarbeid som innlemmer folkemusikk, joik og folkedans i opplæringslovens § 6-4, på linje med samisk kultur. Dette vil gi barnehager, skoler, lærerutdanninger og kulturskoler et tydelig mandat. Barn og unge må kunne velge tradisjonsinstrumenter og joik på lik linje med andre uttrykk. I dag eksisterer ingen nasjonale strukturer som sikrer at joik kan velges som instrument i kulturskolen.

Nasjonalt fagsystem og digital publiseringsløsning for folkemusikkarkivene

Utvalgets generelle omtale av digital infrastruktur må konkretiseres i form av et forpliktende tiltak for folkemusikk-, joik- og folkedansarkivene. Norsk senter for folkemusikk og folkedans anbefaler etablering av et nasjonalt fag og katalogsystem, utviklet i et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, senteret og de regionale folkemusikkarkivene, samt de samiske joikearkivene. Et slikt system må sikre felles metadata-standarder, en felles katalog og en nasjonalt finansiert publiseringsplattform for tradisjonsmateriale. Dette er nødvendig for å oppfylle UNESCO-konvensjonens krav om safeguarding through use.

Styrking av nasjonale organisasjoner og frivillig sektor

Musikklandet-rapportens vektlegging av organisasjoner må følges opp med øremerkede driftsmidler til institusjonene som forvalter folkemusikk, joik og folkedans i praksis. Dette gjelder spesielt FolkOrg, Noregs Ungdomslag, Riksscenen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Norges Musikkhøgskole og Ole Bull Akademiet, som samlet utgjør et nasjonalt utøver-, kompetanse- og formidlingsnettverk. Senteret støtter opprettelsen av et institusjonelt hjem for joik, og deltar allerede i den konstituerte arbeidsgruppen.

Forsoning, samarbeid og likeverdige strukturer

Utvalget framhever at forsoning ikke kan bygges på synliggjøring alene, men krever reell deling av makt og ressurser. Norsk senter for folkemusikk og folkedans støtter dette perspektivet. For at folkemusikk- og folkedansfeltet skal være en reell forsoningspartner, må feltet styrkes som eget økosystem og samtidig utvikle kompetanse på urfolksforståelser av eierskap, språk, tradisjonsoverføring og immateriell kulturarv. Forsoning skjer gjennom delte strukturer, ikke gjennom at samiske uttrykk inviteres inn i norske rammer. Dette innebærer behov for langsiktige, finansierte og faglig forpliktende relasjoner mellom samiske og norske tradisjonsmiljøer, med tydelig ansvar plassert hos nasjonale institusjoner.

Et folkemusikk- og folkedansnettverk uten stabile driftsmidler, uten nasjonal arkivkoordinering og uten forankring i undervisningssystemet kan ikke delta i en likeverdig dialog med samiske institusjoner. Det er behov for styrking av etter- og videreutdanning innen urfolkskunnskap, etikk og UNESCO-rammeverket. Det er også behov for felles arbeid med begrepsbruk, slik at UNESCOs språk om safeguarding kan nyanseres i tråd med urfolks forståelser av land, praksis og kontinuitet. Utvalgets vektlegging av utdanning som nøkkel til forsoning er viktig. Norsk senter for folkemusikk og folkedans støtter forslag om felles kulturskolemoduler, utvekslings- og praksisprogram for unge tradisjonsbærere og utvikling av nye strukturer for samisk-norsk samarbeid.

Institusjonelt hjem for joik og samhandling med folkemusikkfeltet

Kapittel 5 i NOU 2025:7 framhever behovet for et institusjonelt hjem for joik. Sett i sammenheng med kapittel 7, som beskriver joik, folkemusikk og folkedans som beslektede praksisfelt for levd kulturarv, åpnes et betydelig mulighetsrom for samarbeid. Norsk senter for folkemusikk og folkedans kan bidra som faglig, teknisk og institusjonell partner, men enhver modell må sikre samisk eierskap og styring. Et framtidig joikinstitutt vil trenge et bredt institusjonelt nabolag. Senteret kan bidra med kompetanse på arkiv, dokumentasjon, UNESCO-arbeid, utdanning, nettverk og kulturpolitikk, og slik støtte utviklingen av en struktur som er forankret i samisk praksis, men samtidig koblet til det nasjonale kultur- og kunnskapsfeltet.

Behovet for en helhetlig kulturpolitikk for tradisjonsfeltet

Det foreligger betydelige gap mellom behovene som ble løftet av feltet og tiltakene som fremmes i NOU 2025:7. Dette gjelder særlig immateriell kulturarv, digital infrastruktur, utdanning, økonomiske rammer, frivillig sektor og forvaltning av joik. Det er behov for en nasjonal strategi for immateriell kulturarv som følger opp UNESCO-konvensjonen og plasserer tradisjonsmusikk, dans, joik og minoritetsuttrykk som en integrert del av kulturpolitikken. Det er videre nødvendig med en nasjonal satsing på arkiv og digitalisering, en lovfesting av tradisjonsmusikk og -dans i opplæringsløpet, styrkede økonomiske rammer for utøvere og en anerkjennelse av frivillige organisasjoner som bærebjelker i tradisjonsfeltet.

Avslutning

Norsk senter for folkemusikk og folkedans støtter Musikklandet-rapportens intensjon om et mangfoldig, demokratisk og bærekraftig musikkliv. For å realisere en flerstemt kulturpolitikk som favner levende kulturarv, må folkemusikk, joik og folkedans gis samme strukturelle forutsetninger som andre kunstfelt. Vi oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å følge opp kapittel 7 med tydelige beslutninger om ansvar, finansiering og lovmessig forankring, slik at folkemusikk, joik og folkedans kan være levende, allment tilgjengelige og framtidsrettede praksiser i hele landet.