Tromsø viste seg fra sin beste side da representanter fra flere sentrale institusjoner innen folkemusikk og folkedans samlet seg til inspirerende møter og lærerike opplevelser i nord. Besøket ble arrangert i regi av Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Dagene var fylt med planlegging av nye samarbeidsprosjekter, kulturpolitiske samtaler og dypdykk i nordnorsk, norsk og samisk kulturarv.
En viktig del av besøket var arbeidet med å forme felles initiativer mot store nasjonale arenaer som Kulturytring 2025 og Folkelarm 2025. Disse arrangementene utgjør viktige møteplasser for både utøvere, beslutningstakere og publikum, og ambisjonen er å løfte frem både det mangfoldige og det marginaliserte i den norske folkekulturen.
Et møte med Nord-Norges musikalske skattkammer
En liten delegasjon fra blant annet administrasjonen i Sametinget, Folkemusikk Nord, Kalottspel, Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) og Norsk senter for folkemusikk og folkedans fikk en unik mulighet til å besøke Nordnorsk folkemusikksamling og joikearkivet ved UiT – Norges arktiske universitet. Der ble det arrangert en heldags omvisning og samtale ledet av ingen ringere enn Ola Graff.
Det er vanskelig å snakke om bevaring og formidling av nordnorsk tradisjonsmusikk uten å nevne Ola Graff. Han har gjennom flere tiår vært en bauta i arbeidet med å dokumentere, forske på og formidle både norsk, kvensk og samisk musikktradisjon. Med et uvanlig sterkt faglig engasjement og en dyp respekt for tradisjonsbærerne har han vært med på å løfte frem en hel kulturarv. Gjennom flere tiår har Ola Graff reist rundt i denne delen av landet og samlet inn kulturarv, verdens største joiksamling og annet folkemusikk og folkedansmateriale.
Graff har ikke bare vært en samler og forsker – han har også vært en brobygger. Han har evnet å knytte bånd mellom akademia og utøvere, mellom tradisjon og samtid. Gjennom sin varme og inkluderende væremåte har han sørget for at stemmen til tradisjonsbærerne faktisk blir hørt og husket. I dag står Nordnorsk folkemusikksamling som en uvurderlig ressurs, men etter at Graff gikk av med pensjon i 2019, har universitetet dessverre ikke erstattet hans rolle. Dette er alvorlig for fremtiden til den nordnorske, samiske og norske immaterielle kulturarven, og det haster med å sikre kontinuitet i dette viktige arbeidet.
Et nytt prosjekt om sydisdans i Sápmi
Sammen med Ung Samisk Scene ved Hats benyttet vi også Tromsødagene til å skissere ut en prosjektbeskrivelse for et nytt initiativ som tar for seg den tradisjonelle sørsamiske pardansen kjent som sydisdans og sørsamisk joik. Dette prosjektet har som mål å både formidle praktisk kunnskap og løfte frem dansens og musikkens betydning og utvikling i Sápmi til alle generasjoner. Vi samarbeider også med det sørsamiske museet i Snåsa, Saemien Sijte, om dette prosjektet.
Hovedmålsettingen er å styrke miljøet og kompetansen rundt sydisdans ved å skape faglige arenaer, samle utøvere og instruktører, og legge til rette for både forskning, praktisk utførelse gjennom kurs og dansefester, og formidling på digitale flater og museumsinstallasjoner. Det planlegges å arrangere workshops ulike steder i Sápmi, med et spesielt fokus på ulike målgrupper. Mens Norsk senter for folkemusikk og folkedans tar hovedansvar for tilbud rettet mot voksne, vil Ung Samisk Scene arbeide med å engasjere ungdom.
