Kommunikasjon mot beslutningstakere
Denne teksten er ment som inspirasjon til hvordan man kan omtale viktigheten av folkedansen, både mot samarbeidspartnere og søknadsordninger. Dette kan være ord for å bruke for å få gjennomslagskraft, for å utdanne sitt publikum, og å skape et godt miljø internt, kulturbygging i eget lag/klubb/organisasjon. Bruk gjerne ord og setninger fra teksten i din egen søknad/tekst. Viktige ord er satt i kursiv.
Dans som sosial og kulturell bærekraft
Det å være til stede på dansegolvet i fellesskap med andre, synkronisert med musikken, kan enkelt beskrives som å sørge for sosial bærekraft - altså folkehelse. Å ta vare på det særegne i dansen som samværsform og kulturarv er også kulturell bærekraft.
Å legge til rette for og å drive med dans som kulturarv og aktivitet er bærekraftarbeid i seg selv. Det er både videreføring av immateriell kulturarv, og det er folkehelsearbeid. Dans som kulturarv går inn under både kulturell bærekraft og sosial bærekraft, og treffer mange av FNs bærekraftmål.
Kulturell bærekraft er å kunne kjenne dansene som danses på lik måte som gatene du går i, kjenne de kulturelle uttrykkene og likhetene og forskjeller i dansen på tvers av kulturer.
Kommunisere dansens verdi og relevans
For at dansen på dansegolvet skal overleve må dagens generasjoner forstå relevansen og verdien av å danse sammen.
Å videreføre immateriell kulturarv betyr å sørge for at nye generasjoner får ta del i kvaliteten og verdien av immateriell kulturarv - da må man være relevant for, ha respekt for og legge til rette for målgruppa man vil videreføre til for å klare å skape verdi. Å legge til rette handler om å respektere målgruppen. Det handler om å gi hvert enkelt menneske en kunst- eller kulturopplevelse de har forutsetninger for å kunne få noe ut av.
I dag ser vi at vi trenger å prate høyere om nettopp dette, for å sette mer verdi og relevans på dansing som folkehelse, tilhørighet og livskvalitet, en inkluderende aktivitet og mangfoldig kulturarv. Vi trenger de gode historiene for å gjøre folk bevisst verdien av å danse sammen og hver enkelt sin relasjon til dans, om det er fra kjøkkengolvet, festlokalet eller skolen. Å gjenkjenne noe personlig relevant gjør at man blir interessert og senere involvert.
Om dans som kroppslig og relasjonell kunnskap
Som ildsjel som ønsker å fortelle om å danse støter man ofte på språklige utfordringer. Å danse handler om å møte mennesker i relasjon på dansegolvet. Et taust møte der ikke ord blir sagt. Kroppen kan nemlig bære på en kunnskap som kan være umulig å sette ord på. Å danse sammen åpner for et møte uten ord, en sterk felles opplevelse.
Men likevel er det viktig å snakke om disse opplevelsene. Det handler om historiefortelling, om å gjøre noe relevant og om å sette verdi - gi dansende kropper en selvsikkerhet i dagens samfunn.
Om dansende møteplasser
For at dansen skal være meningsfull og levedyktig må den være sosialt meningsfull. Da trenger man sosiale uformelle møteplasser, hvor dansemangfoldet og dans som folkehelse settes pris på på tvers av generasjoner.
Generasjonsmøter er et stikkord for arrangementer som skal forene publikum i dans som kulturarv. En møteplass kan være et sted å møte et potensielt nytt publikum til lokalmiljøet. Samtidig er møteplassen et sted å se og ha mestermøter med dansere og dans som kroppslig, relasjonell kunnskap. Vi vet at mange folkedansutøvere i dag er eldre. Det er viktig å gjøre folkedans interessant og attraktivt for barn og unge, samtidig som vi overfører den kroppslige kunnskapen gjennom generasjonsmøter med dansing og samtaler om dansen. Dette kan være med på å styrke rekruttering til allerede eksisterende miljøer som trenger påfyll. Legg opp innhold til barn og unge på deres premisser for å engasjere og holde på oppmerksomheten og kanskje også skape en varig tilknytning til kulturarven, så blir generasjonene med som en bonus.
Foreldre kan likevel være en interessant målgruppe for kommunikasjon, fordi det ofte er de som tar valg og viser valgmulighetene barna har for fritidsaktiviteter. Er foreldrene ikke-bevisst folkedans som verdifull kulturarv er sjansen lavere for deltakelse fra barna. Med sosiale møteplasser for dans settes verdi på det som gjøres der. Det styrker folkedansens status i lokalmiljøet - mening og verdi er viktig for status- som igjen er viktig for videreføring.
Å involvere grasrota
Å inkludere lokalt og å jobbe med lokal kultur er viktig for at vi skal få eierskap til kulturelle uttrykk. Bærekraftsmål kan ta form av bærekraftige og nye strukturer for hvordan lokalmiljøet kan støtte opp om dans som kulturarv i sitt økosystem, altså hvilke aktører, både finansielt og sosialt, som bør samarbeide for at dansen skal kunne videreføres til nye generasjoner. Kanskje ser disse prosjektet/aktiviteten/initiativet fra forskjellige perspektiver/innfallsvinkler.
Det er en tendens til at kulturarven lener seg vekk fra røtter og over til tilknytning, og hvor identitet på tvers av familier blir viktig. Her er dans som kulturell møteplass og identitet viktig. Å løfte fram prosessene i et kulturarvsarbeid er også viktig for bærekraften i uttrykket, heller enn å være opptatt av kun produktet.
Å jobbe med samarbeid og samskaping, å ta med de som har lyst til å være med og jobbe med de som ønsker å videreføre sitt uttrykk, gjør at lokale tiltak blir til med stor grad av involvering og samarbeid. Dette er også en viktig retningslinje i UNESCOs konvensjon om vern og videreføring av immateriell kulturarv fra 2003. Norge ratifiserte den i 2007. Å jobbe nedenfra og opp, med grasrota som utgangspunkt, er viktig for å befeste forankringen av initiativet/aktiviteten/prosjektet i et reelt behov. Dette kan skape merverdi, følelsen av lokalt samhold og medvirkning og eierskap til mulige lokale synergier.
Derfor er ildsjeler og det å skape lokale nettverk viktig. I slike nettverk bygger man på en indre ild, som trengs for å videreføre – den ilden man har for å få med flere folk i dansen og ha kjennskap til verdien av kulturuttrykket.
Huskeliste for kommunikasjon mot eksterne
Prøv å skriv for å oppnå:
Mer forståelse for relevansen og verdien av dansen som relasjonelt verktøy
Mer forståelse for det sosiale samholdet i et dansefellesskap, tilhørigheten og det positive engasjementet som smitter
Mer bevisstgjøring om at å delta i dans er folkehelse
Mer bevisstgjøring og framsnakking av dans som identitetsskapende kulturarv
Mer bevisstgjøring om at dans er noe vi alle deler en relasjon til, om det er fra gymtimen, fra danseskolen, fra kjøkkengolvet, fra konkurranse-scena, eller fra fest på lokalet
Mer kunnskap om at dansen er en del av vår felles levende kulturarv,
Mer bevissthet om at det må en kroppslig overføring til for å få til videreføring