Folkemusikken og folkedansen – et levende økosystem

Folkemusikken og folkedansen er en del av den levende kulturarven vår. Den blir skapt, delt og videreført fra generasjon til generasjon. For at tradisjonene skal leve og utvikle seg, er vi avhengige av et velfungerende økosystem der frivilligheten, tradisjonsbærerne, kulturskolene, de profesjonelle utøverne, arrangørene, kompetansemiljøene, forskningen og arkivene virker sammen.

Foto: Janne Pavlova

Dette er ikke atskilte deler av kulturlivet, men gjensidig avhengige ledd i et kulturelt kretsløp. Frivilligheten legger grunnlaget for rekruttering og kunnskapsoverføring, profesjonelle miljøer bidrar til kunstnerisk utvikling og formidling, mens arkiv, forskning og kompetansemiljøer sikrer dokumentasjon, kunnskap og kontinuitet.

Når ett ledd i dette økosystemet blir svekket, får det konsekvenser for helheten. Vi kan ikke styrke det profesjonelle kulturlivet uten samtidig å styrke frivilligheten, og vi kan ikke sikre en levende kulturfrivillighet uten sterke profesjonelle miljøer. De er gjensidig avhengige av hverandre.

Norges forpliktelser etter UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven forutsetter en helhetlig kulturpolitikk som sikrer at tradisjonene kan videreføres og utvikles. Det krever langsiktige og forutsigbare rammevilkår for hele feltet.

Vi mener derfor at statsbudsjettet må vurderes ut fra hvordan de samlede prioriteringene påvirker hele økosystemet for folkemusikk og folkedans. Det handler ikke bare om å ta vare på kulturarven, men om å sikre menneskene, kompetansen og møteplassene som gjør den levende.

Forum for folkemusikk og folkedans er et uformelt samarbeidsnettverk som består av FolkOrg, Noregs Ungdomslag, Riksscena og Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Forumet fremmer her våre viktigste felles prioriteringer til statsbudsjettet for 2027.

Norsk kulturfond (kap. 320, post 55)

Ordningene i Norsk kulturfond for musikkfremføring og formidling av musikk er svært viktige for det frie musikkfeltet i Norge. Konsertinntekter utgjør den største og raskest økende delen av inntektene til musikerne. De siste årene har det vært en nedgang i inntektene fra fysiske formater og nedlasting, og konserter har dermed blitt det viktigste inntektsgrunnlaget for norske musikere, komponister og tekstforfattere.

Konsertarrangørene er og blir et helt avgjørende ledd i musikklivets økosystem. De bidrar ikke bare til en bedre kunstnerøkonomi, men er også en viktig arena for frivillig innsats og sikrer publikum et rikt og mangfoldig konserttilbud i alle deler av landet.

Kulturrådet opplever en kraftig økning i søknadsmengden til ordningene i Norsk kulturfond, og har over flere år bedt om økt finansiering av ordningene for musikkfremføring og formidling av musikk. For 2027 er innspillet fra Kulturrådet at det trengs en styrking av musikktiltak på 60 millioner kroner.

For å sikre og videreutvikle folkemusikkfeltet er det helt nødvendig med en reell styrking av konsertarrangørene. Dette gjøres best gjennom friske midler til ordningene i Norsk kulturfond.

Tiltak: Arrangørstøtteordningen i Norsk kulturfond må økes med 30 millioner kroner, og ordningen for turné- og virksomhetstilskudd til musikere, artister, ensembler og band må økes med 30 millioner kroner.

Regionale kulturfond (kap. 325, post 60)

Forum for folkemusikk og folkedans er positive til at regjeringen foreslår 70 millioner kroner til regionale kulturfond i 2027. Selv om det reelt er en liten nedgang fra nivået i 2026, er det et viktig signal om at ordningen er etablert som et varig kulturpolitisk virkemiddel.

Regionale kulturfond fyller et viktig tomrom i støtteordningene, særlig gjennom å legge til rette for samarbeid mellom frivillige kulturaktører og profesjonelle utøvere. Slike samarbeid er helt sentrale innen folkemusikk og folkedans.

Vi støtter Arrangørforums innspill om en opptrappingsplan som sikrer at ordningen får en økonomisk ramme som står i forhold til behovene i kulturlivet.

Tiltak: Det må utarbeides en opptrappingsplan for regionale kulturfond, og bevilgningen til ordningen må styrkes til 150 millioner kroner.

Kulturarena-millionen til Noregs Ungdomslag (kap. 315, post 78)

De frivilligdrevne kulturbyggene, med ungdomshus, grendehus og samfunnshus, er viktige møteplasser og opplæringsarenaer for folkemusikk og folkedans over hele landet. Noregs Ungdomslag gir gjennom Huset i Bygda råd og veiledning til de frivillige som driver disse husene, og har bygget opp den eneste nasjonale databasen over byggene.

I 2026 fikk Noregs Ungdomslag én million kroner i økt tilskudd, og det har styrket dette arbeidet. I regjeringens forslag for 2027 er millionen ikke videreført, og tilskuddet er foreslått redusert fra 4 150 000 til 3 245 000 kroner, en nedgang på 21,8 prosent.

Vi kan ikke styrke kulturarven og samtidig svekke kunnskapen og hjelpen som holder møteplassene i gang.

Tiltak: Vi ber derfor om at millionen fra 2026 blir videreført, i tillegg til prisjusteringen i regjeringens forslag.

Studieforbundene (kap. 315, post 73)

Forum for folkemusikk og folkedans er svært bekymret over reduserte bevilgninger til studieforbundene.

Gjennom Musikkens studieforbund får lokale spille- og danselag over hele landet støtte til kurs og opplæring i musikk og dans. Gjennom Studieforbundet kultur og tradisjon får mange lokale ungdomslag, idrettslag, leikarringer, teaterlag osv. sine opplæringsmidler. Dette er relativt små offentlige tilskudd, men som utløser omfattende frivillig innsats, kompetanseoverføring og aktivitet.

Studieforbundene er svært viktige for det frivillige kulturlivet. Å svekke disse ordningene står i motsetning til ambisjonene om økt deltakelse, rekruttering og sterke lokale fellesskap.

Tiltak: Vi ber komiteen arbeide for å reversere kuttene i bevilgningene til studieforbundene.