Foto: Janne Pavlova
Levende kulturarv – et økosystem fra vugge til grav
Folkemusikken, folkedansen og den levende kulturarven følger oss gjennom hele livet – fra vugge til grav. Fra den første sangen et barn hører, via dans i barnehagen, kulturskolen og det lokale ungdomslaget, til profesjonelle utøvere, forskningsmiljøer, arkiver og eldre tradisjonsbærere som deler kunnskapen sin med nye generasjoner.
Dette er et sammenhengende økosystem der frivilligheten, tradisjonsbærerne, kulturskolene, arrangørene, de profesjonelle utøverne, kompetansemiljøene, forskningen og arkivene er gjensidig avhengige av hverandre. Når ett ledd svekkes, får det konsekvenser for helheten.
Norge har gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den levende kulturarven forpliktet seg til å legge til rette for at tradisjoner og kunnskap kan videreføres og utvikles. Det forutsetter langsiktige rammevilkår for menneskene, organisasjonene og fagmiljøene som holder kulturarven levende.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder positive tiltak, men også reduksjoner som kan svekke viktige deler av dette økosystemet. Vi ber derfor komiteen vurdere hvordan de samlede prioriteringene påvirker hele feltet.
Studieforbundene – kap. 315, post 73
Studieforbundene er avgjørende for opplæring og kunnskapsoverføring i frivilligheten. Gjennom Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon og Samisk studieforbund får lokale lag og tradisjonsmiljøer støtte til kurs og opplæring i folkemusikk, folkedans, joik, samisk kultur, husflid og tradisjonshåndverk. Små offentlige tilskudd utløser betydelig frivillig innsats og bidrar til å videreføre kunnskap og tradisjoner mellom generasjoner.
Vi ber komiteen reversere kuttene under Kultur- og likestillingsdepartementet og bidra til at den samlede reduksjonen på nær 70 millioner kroner til studieforbundene reverseres. Dette er særlig viktig for å sikre opplæring og videreføring av levende kulturarv i hele landet, også innen samiske tradisjonsmiljøer.
Noregs Ungdomslag – kap. 315, post 78
Noregs Ungdomslag har en sentral rolle i videreføringen av folkedans og drift av frivillige kulturbygg. Gjennom Huset i Bygda støtter organisasjonen de frivillige som holder ungdomshus og grendehus i drift.
Vi ber om at det foreslåtte kuttet på 905 000 kroner reverseres, og at tilskuddet prisjusteres. Dette er særlig viktig i lys av arbeidet med en ny nasjonal kulturarenastrategi.
Norges Husflidslag – kap. 320, post 74
Norges Husflidslag bidrar til rekruttering, opplæring og videreføring av tradisjonshåndverk gjennom et omfattende lokalt og nasjonalt arbeid.
Vi ber om at det foreslåtte kuttet på 1,065 millioner kroner reverseres, og at tilskuddet prisjusteres.
Regionale kompetansemiljøer – kap. 320, post 74
De regionale kompetansemiljøene knytter sammen frivillighet, profesjonelle utøvere, arrangører og nasjonale fagmiljøer.
Vi ber om at tilskuddet til Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans ved Stiftinga Hilmar Alexandersen gjenopprettes til minst 2026-nivået på 1,235 millioner kroner, og at tilskuddet på én million kroner til Musikk i Innlandet videreføres. Begge tilskuddene bør prisjusteres. De regionale miljøene trenger mer forutsigbare rammer for å kunne videreutvikle kompetanse og aktivitet.
Norsk kulturfond – kap. 320, post 55
Arrangører og profesjonelle utøvere er viktige for aktivitet, formidling og arbeidsmuligheter i hele landet.
Vi støtter kravet om å styrke arrangørstøtteordningen med 30 millioner kroner og ordningen for turné- og virksomhetstilskudd med 30 millioner kroner.
Regionale kulturfond – kap. 325, post 60
Vi er positive til videreføringen av regionale kulturfond med 70 millioner kroner. Ordningen bidrar til samarbeid mellom frivillige og profesjonelle kulturaktører.
Vi støtter en opptrappingsplan og ber om at bevilgningen styrkes til 150 millioner kroner.
Samisk levende kulturarv og et institusjonelt hjem for joik
Joiken og de samiske musikktradisjonene er en viktig del av Norges levende kulturarv. Fornorskingspolitikken har bidratt til brudd i kunnskapsoverføringen, og arbeidet med revitalisering må prioriteres.
Vi støtter Sametingets arbeid for et institusjonelt hjem for joik og ber om at det settes av egne midler til etableringen, forankret i samiske behov og prioriteringer. Dette må være en reell styrking, ikke omfordeling av eksisterende midler til samiske kulturformål.
Kulturskoler, opplæring og rekruttering
Kulturskolene er viktige for å gi barn og unge tilgang til folkemusikk, folkedans og tradisjonshåndverk. Mange steder er tilbudene sårbare og avhengige av enkeltpersoner med spesialisert kompetanse.
Vi ber om en styrking av kulturskolenes muligheter til å tilby tradisjonsfag og samarbeide med frivillige organisasjoner, profesjonelle utøvere og kompetansemiljøer.
Dokumentasjon, forskning og arkiv
Dokumentasjon, forskning og tilgjengelige arkiver er avgjørende for å sikre og videreføre den levende kulturarven.
Norsk senter for folkemusikk og folkedans vil takke regjeringen for bevilgningen på 4,8 millioner kroner i 2026 til utvikling av et nytt nasjonalt fag- og katalogsystem for audiovisuelt arkivmateriale. Nasjonalarkivet utvikler løsningen i Digitalarkivet i samarbeid med oss. Dette er et viktig gjennombrudd etter flere års arbeid, og løsningen vil på sikt kunne få betydning for langt flere deler av kulturarvsektoren.
I årene framover blir det særlig viktig å sikre folkemusikk- og joikearkivene, som forvalter store mengder unikt lyd- og filmmateriale. Mange arkiver mangler ressurser og infrastruktur for sikker digital langtidslagring. Det er behov for en nasjonal løsning som både ivaretar langtidsbevaring og gjør det mulig for arkivene selv å forvalte, bruke og tilgjengeliggjøre materialet for publikum.
Vi ber derfor om at staten tar et tydelig nasjonalt ansvar for sikker langtidslagring av audiovisuelt kulturarvsmateriale, og sikrer nødvendige ressurser til arkivene for digitalisering, forvaltning og tilgjengeliggjøring. Dette må ses i sammenheng med videreutviklingen av Digitalarkivet og arbeidet med en nasjonal arkivstrategi.
Til slutt: Som nasjonalt fag- og formidlingssenter og UNESCO-akkreditert organisasjon ser vi daglig hvordan frivillighet, profesjonelle miljøer, forskning, arkiv og opplæring virker sammen.
Vi kan ikke styrke det profesjonelle kulturlivet uten å sikre frivilligheten og opplæringsarenaene som rekrutterer framtidens utøvere. Og vi kan ikke videreføre levende tradisjoner uten fagmiljøer som dokumenterer, forsker på og formidler kunnskapen.
Vi ber familie- og kulturkomiteen se bevilgningene i sammenheng og sikre rammevilkår for hele økosystemet – fra vugge til grav.