Foto: Sff
Skrevet av Elizabeth Svarstad
Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utformet et forslag til et nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring. Forslaget omhandler store endringer i faglig innhold, timetall og organisering, og skal gjelde fra 2030.
Forslaget innebærer en sammenslåing av utdanningsprogrammene Musikk, dans, drama (MDD) og Kunst, design og arkitektur (KDA) i én retning: Estetiske fag. Norsk senter for folkemusikk og folkedans er bekymret for at sammenslåingen vil svekke elever i videregående skole sine muligheter til å fordype seg i dans og musikk, og til å bli tilstrekkelig studieforberedt til høyere utdanning i dans og musikk – også i folkemusikk og folkedans.
Forslaget om fremtidens felles innhold i videregående skole innebærer fag som skal gi elevene “kunnskap om vår kulturarv og våre tradisjoner” og “forutsetninger for å leve, lære og arbeide sammen i et fellesskap.” Vi spiller inn at folkemusikk og folkedans bør inngå som felles fag for alle elever.
Om retningen Estetiske fag
Musikklinje og danselinje i videregående skole har vært et tilbud med mulighet til fordypning, med timer og fag der elever med interesse, evner og talent innen musikk og dans kunnet utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør dem forberedt til søke høyere utdanning i dans eller musikk. Om videregående skole skal gi elever mulighet til å fordype seg, trengs det tilstrekkelig antall timer til spill og dans, trening og øving sammen med andre.
Et større elevgrunnlag som gis mulighet til å “utforske ulike uttrykksformer” reduserer mulighetene for å gjøre elever med interesse og talent for dans og musikk studieforberedt for høyere utdanning i utøvende kunstfag.
Fellesbenevningen Estetiske fag er en kraftig forenkling av programområdene slik de er i dag. Forslaget om sammenslåing gir dessuten inntrykk av at det er flere fellesnevnere mellom MDD og KDA enn det i virkeligheten er. I forslaget legges det opp til at for mange fag skal være felles og for få skal være forbeholdt faglig fordypning i den enkelte disiplin.
I dans er det praktisk danseundervisning som det helt klart må være mest av dersom elevene skal bli studieforberedt i dans. I musikk er det essensielt med mange timer til spill og samspill.
Folkemusikk og folkedans representerer særegne kunnskaps- og praksisfelt der kroppslig og musikalsk kompetanse, gehørbasert læring, samspill, improvisasjon og muntlig kunnskapsoverføring står sentralt. Denne kompetansen kan ikke erstattes av generell estetisk undervisning eller teoretisk kunnskap om kunst- og kulturuttrykk.
Læringsmetodene innen folkemusikk og folkedans bygger i stor grad på mesterlære, herming, gehørbasert læring og det å gå i lære hos eldre utøvere og andre tradisjonsbærere. Dette er kunnskapsoverføring som krever tid, kontinuitet og rom for praktisk utøvelse. Læringen skjer både i organiserte undervisningssituasjoner og gjennom deltakelse i levende tradisjonsmiljøer, som lokale lag, samspillgrupper og sosiale arenaer som dansefester. Det er nettopp i samspillet mellom formell opplæring og deltakelse i tradisjonsmiljøene at mye av kompetansen utvikles og videreføres.
Dans og musikk er ikke ferdigheter og kompetanser som elevene kan opparbeide ved å få teoretisk innføring i eller lese seg til på egenhånd. Elevene må i all hovedsak jobbe sammen praktisk og fysisk på skolen. I den nye strukturen må derfor tilstrekkelig antall timer til fordypning i egen disiplin, som musikk og dans, ivaretas og videreføres.
Om å bli studieforberedt
Å bli studieforberedt i dans og musikk dreier seg om å opparbeide seg gode nok ferdigheter, kunnskap og kompetanse til å kunne komme inn på høyere utdanning. Det er derfor avgjørende at fordypning i den enkelte disiplin tas med i forståelsen av begrepet “studieforberedt” som det å bli akademisk studieforberedt.
Viktig rekrutteringsarena for folkemusikk og folkedans
Musikk, dans og drama (MDD) er en viktig del av utdanningen i og rekrutteringen til folkemusikk- og folkedansfeltet. Ved flere videregående skoler kan elever velge folkemusikk som hovedinstrument, og noen steder finnes også muligheter for fordypning i folkedans. Det gir ungdom som allerede er aktive i lokale tradisjonsmiljøer en verdifull mulighet til å videreutvikle sin kompetanse innenfor rammene i det offentlige utdanningssystemet.
Ungdom fra folkemusikk- og folkedansmiljøene som velger MDD – og eventuelt videre studier i musikk og dans – blir ofte sentrale som tradisjonsbærere og utøvere i sine lokale og regionale miljøer. Mange får viktige roller i videreføringen av lokale folkemusikk- og folkedanstradisjoner som instruktører og lærere.
Folkemusikk- og folkedansfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle og formalisere strukturer for å dele og videreføre vår levende tradisjonsarv til nye generasjoner. Tilgang på kvalifiserte utøvere og pedagoger er helt avgjørende. Utdanningsløpet gjennom MDD og videre høyere utdanning i musikk og dans bidrar til å sikre den fagkompetansen som frivillige organisasjoner, kulturskoler, skoler og andre opplæringsarenaer er avhengige av for å kunne tilby undervisning til barn, unge og voksne over hele landet.
En svekkelse av mulighetene for faglig fordypning på videregående nivå vil derfor ikke bare ramme den enkelte elevs utdanningsmuligheter, men få konsekvenser for hele folkemusikk- og folkedansfeltets rekruttering og videreføring av kunnskap. Det vil kunne svekke både de lokale tradisjonsmiljøene og den nasjonale infrastrukturen for opplæring i og videreføring av levende kulturarv.
En ny struktur for videregående opplæring må sikre at elever fortsatt kan fordype seg i folkemusikk og folkedans med tilstrekkelig undervisningstid, tilgang til kvalifiserte faglærere og muligheter for praktisk læring, samspill og deltakelse i levende tradisjonsmiljøer.
Folkedans og folkemusikk – demokrati, beredskap og kompetanse for fremtiden
Retningen Estetiske fag er den eneste av de seks foreslåtte retningene som ikke er tydelig begrunnet som viktig. I Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen (Forberedt på kriser og krig) Del 2, 6.4. derimot er kunsten og kulturens verdi tydelig uttalt.
Vi ønsker en tydelig formidling av at fag som dans og musikk er viktige for enkelteleven og for samfunnet.
Når elever i videregående skole får mulighet til å bygge sosial kapital i ungdomsårene, ruster vi samfunnet med mennesker som har større sannsynlighet for å engasjere seg. EU-kommisjonens rapport Culture and democracy: the evidence (2023) peker på at det er en klar og positiv sammenheng mellom andel innbyggere som deltar i kulturelle aktiviteter og kjennetegn på samfunnsengasjement, demokrati og sosial samhørighet. Vi får mennesker som har større mulighet for å «uttrykke seg, lytte til andre, forstå andres perspektiv og løse konflikter – egenskaper som er avgjørende for et fungerende demokrati».
Når elevene danser sosiale danser og folkedans får de mulighet til å være sammen med hverandre fysisk. De ser hverandre, holder hender, danser i par, leder og følger hverandre, forholder seg til musikken og tar vare på hverandre gjennom felles sosial interaksjon.
Sett i et større perspektiv har dans og bevegelse som felles fag potensiale til å hjelpe ungdommer til å bygge tillit, utvikle større trygghet sosialt og til å ha respekt for hverandre. Elever som ellers synes det er utfordrende å finne sin plass sosialt, får en arena der forventningene til samvære og fysisk kontakt er en selvsagt del av aktiviteten og innefor definerte, trygge rammer. Dessuten tilbyr folkedans og sosial dans kunnskap om tradisjon, kultur og historie. Når man kjenner sin egen tradisjon og historie, er det lettere å være åpen for å forstå andres bakgrunn, og dermed bidra til å styrke fellesskapet og se verdien i mangfold.
Positive resultater fra praksis i Trøndelag
Folkarkiv Trøndelag har gjennomført et testopplegg med folkemusikk og folkedans for elever på musikklinjer på videregående skoler i Trøndelag. En rapport som er under utarbeidelse viser svært positive resultater basert på tilbakemeldinger fra elever og lærere.
Elevene framhever at dans og musikk i denne sammenhengen ikke hadde det samme prestasjonsfokuset som det de ellers holder på med – som ofte skal ende i scenisk fremførelse. De satte pris på muligheten til å være sammen med andre som de ikke til vanlig henger sammen med.
Gjennom folkedans forankres musikken i kroppen, og når aktiviteten læres og utøves sammen med andre, oppleves det svært lystbetont. Dette styrker læringen, læringsmiljøet og sannsynligheten for at mange fortsetter å danse og spille folkemusikk og folkedans også etter videregående skole.
Folkemusikk og folkedans med lokal forankring gjennom bruk av arkivmateriale og tradisjonsbærere som ressurser gir uvurderlig verdi. Elevene får kjennskap til egen lokal historie og tradisjon, og ofte innebærer det også kjennskap til egen slekt og familie som tradisjonsbærere. De kan se seg selv i en tradisjonslinje, og gjennom å oppleve folkemusikk og folkedans kan interesse vekkes og identitetsfølelse skapes. Dermed legges det et godt grunnlag for at tradisjoner ivaretas og videreføres.
Gjennom praktisk arbeid med folkemusikk, folkedans og sosiale danseformer får elevene erfaring med kulturelt mangfold, samarbeid, tilhørighet og medvirkning. Dette omfatter også samiske musikk- og dansetradisjoner, nasjonale minoriteters kulturuttrykk og andre levende tradisjoner i det norske samfunnet. Ved å legge til rette for slike læringsformer, kan videregående opplæring bidra til å styrke elevenes kulturelle kompetanse og sikre at levende kulturarv videreføres, brukes og utvikles av nye generasjoner.
Levende praksis i fellesskap
Kulturarv handler ikke bare om kunnskap om fortiden, men om levende praksiser som mennesker skaper, utøver og videreutvikler i fellesskap. Folkemusikk og folkedans er kulturuttrykk som eksisterer gjennom menneskers aktive deltakelse. Videreføringen er avhengig av at unge mennesker får mulighet til å lære tradisjonene gjennom egen utøvelse, samhandling med tradisjonsbærere og deltakelse på sosiale og kulturelle møteplasser.
Norsk senter for folkemusikk og folkedans anbefaler at:
den nye strukturen for estetiske fag sikrer reelle fordypningsmuligheter i musikk og dans, med tilstrekkelig undervisningstid, praktisk opplæring og kvalifiserte fagmiljøer
folkemusikk og folkedans ivaretas som selvstendige kunnskaps- og praksisfelt innenfor den estetiske utdanningsretningen, med muligheter for å velge folkemusikk som hovedinstrument og fordype seg i folkedans
utdannings- og rekrutterings fra lokale tradisjonsmiljøer, gjennom videregående opplæring og videre til høyere utdanning ivaretas, slik at folkemusikk- og folkedansfeltet også i fremtiden har kvalifiserte utøvere, tradisjonsbærere, instruktører og pedagoger
folkemusikk, folkedans og sosial dans skal inngå som praktisk innhold i felles opplæring som fag som styrker kulturforståelse, folkehelse, demokrati og sosialt fellesskap
arbeidet med immateriell kulturarv forankres tydelig i framtidens videregående opplæring i tråd med intensjonene i UNESCOs 2003-konvensjon, og inkluderer samiske tradisjoner, nasjonale minoriteter og det kulturelle mangfoldet i Norge
det legges til rette for samarbeid mellom videregående skoler, lokale tradisjonsmiljøer, kulturarvsinstitusjoner og frivillige organisasjoner med særlig vekt på praktisk kunnskapsoverføring, mesterlære og deltakelse i levende tradisjonsmiljøer