Musikklandet – Hva fikk vi gjennomslag for, og hva må vi fortsatt kjempe for?

Da det offentlige utvalget for musikkfeltet under årets Kulturytring i juni la fram NOU 2025:7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden, var det med store forventninger fra folkemusikkmiljøet. I forkant hadde Norsk senter for folkemusikk og folkedans, i samarbeid med FolkOrg, Noregs Ungdomslag og Riksscenen, levert et omfattende innspill som belyste kulturområdets styrker, utfordringer og konkrete behov.

Utvalgsleder Sigrid Røyseng utfordret under Folkelarm i 2024 miljøet på å spisse hvilke tiltak som er mest prekære. Det resulterte i seks tydelige krav fra våre organisasjoner. Nå har vi gått gjennom NOU-en og sett hvilke av våre innspill som ble lyttet til – og hvor det fortsatt er behov for tydeligere forpliktelser fra myndighetene.

Tiltak som fikk gjennomslag

• Styrking av organisasjonene og det frivillige grunnplanet

Utvalget anerkjenner at organisasjonene i musikkfeltet utgjør en bærebjelke i norsk musikkliv, og anbefaler at frivillige og medlemsbaserte organisasjoner må ha stabile og langsiktige rammer. Dette samsvarer godt med vårt krav om økt og forutsigbar støtte til de nasjonale organisasjonene og det frivillige lagarbeidet.

• Styrking av folkemusikk som næring og helårsarrangørledd

NOU-en er tydelig på behovet for bedre finansiering av helårsarrangører og foreslår målrettede ordninger som også favner aktører innen tradisjonsmusikk. Det er en viktig anerkjennelse av at folkemusikkfeltet ikke bare er kulturarv, men også kulturøkonomi og levende kunst.

• Stabil støtte til store arrangementer og ungdomstiltak

Utvalget fremhever festivaler, mønstringer og ungdomsrettede tiltak som viktige bærebjelker i musikklivet. Dette gir oss støtte for å jobbe videre med å sikre forutsigbar finansiering til Landskappleiken, Landsfestivalen, Nordlek og ungdomskurs over hele landet.

• Samarbeid mellom folkemusikkmiljøer og musikkmiljøer tilknyttet samiske og nasjonale minoriteter.

Det er gledelig at utvalget anbefaler at det legges til rette for nettverk og partnersamarbeid mellom folkemusikkmiljøer og musikkmiljøer tilknyttet samiske og nasjonale minoriteter. Utvalget sier også tydelig at de anbefaler at formidlingsinstitusjoner gis et tydelig ansvar for mangfold i tradisjonsmusikkfeltet. Å legge veien framover sammen, både for digitalt infrastruktur for arkivering og formidling av kulturarven digitalt, og også for møteplasser på tvers som samler og styrker gjensidig forståelse og respekt, bygger direkte videre på sannhets-og forsoningskommisjonens anbefalinger om at nasjonal institusjon tar ansvar for å etablere et tettere samarbeid med samiske og kvenske institusjoner og organisasjoner.

• Fond for tradisjonsutøvere

Utvalget peker på de økonomiske skjevhetene som tradisjonsutøvere møter, derav utfordringer med opphavsrett og inntektsmodeller for musikere som faller utenfor TONO-systemet. Det er svært positivt at det foreslås et eget fond som kompensasjon for fraværet av rettighetsinntekter, og vil kunne sikre at også ikke-noterte, muntlige og kollektive uttrykk verdsettes som levende kulturarv, og at tradisjons- utøvere får mulighet til å virke på linje med andre kunstnere. Utvalget skriver også at fondet bør dekke norsk folkemusikk og musikkuttrykkene til de nasjonale minoritetene og andre aktuelle musikktradisjoner. Opprettelsen av et fond for flertradisjonell musikkarv må sees i sammenheng med et joikefond. Dette er et viktig og konkret gjennomslag som vil bidra til mer bærekraftige vilkår for vurderingskriterier som ivaretar videreføring muntlige og immaterielle tradisjoner.

Tiltak vi må fortsette å jobbe for

• Folkemusikk og folkedans som lovpålagt del av opplæringen

Til tross for at samisk kultur er forankret i opplæringsloven § 6-4, foreslår ikke NOU-en en tilsvarende forankring for folkemusikk og folkedans. Vi vil fortsette å arbeide for at disse uttrykkene blir en naturlig og obligatorisk del av opplæringstilbudet – fra barnehage til høyere utdanning.

• Nasjonalt fag og katalogsystem for landets folkemusikkarkiv

NOU-en omtaler og anbefaler utvikling av arkiv- og digital infrastruktur for immateriell kulturarv generelt, men uten konkrete tiltak for å styrke folkemusikkarkivene. Behovet for et nasjonalt fagsystem er et viktig punkt i det videre arbeidet.

Veien videre

NOU-en Musikklandet har gitt verdifull gjenklang til mange av våre behov og prioriteringer. Det er likevel klart at enkelte forslag – særlig de som handler om lovforankring, et nytt nasjonalt forankret fag- og katalogsystem for folkemusikkarkivene og rettferdig honorering – fortsatt trenger politisk oppfølging og forankring i kommende meldinger og statsbudsjetter.

Vi takker utvalget for at folkemusikkens plass i musikklivet er synliggjort i dokumentet, og vi tar med oss gjennomslagene som inspirasjon til å arbeide videre for at hele økosystemet rundt folkemusikk og folkedans skal ha gode vekstvilkår – fra barnehage til scene, fra arkiv til allmenning.

Et av våre viktigste fokus fremover blir å sikre folkemusikkarkivene et moderne fag- og katalogsystem. Dette er helt avgjørende for å bevare og tilgjengeliggjøre den immaterielle kulturarven for fremtidige generasjoner. Uten et slikt verktøy vil verdifull dokumentasjon og innsikt risikere å forvitre i stedet for å formidles. Dette er en nasjonal infrastruktur som må løftes politisk, og vi vil arbeide aktivt for å få dette på plass.

Norsk senter for folkemusikk og folkedans i samarbeid med FolkOrg, Noregs Ungdomslag og Riksscenen.