Når prosjektet nærmer seg slutten- tanker fra prosjektleder

Reisebrev fra Dance-ICH sluttkonferanse

Fem år er gått- siden ideen lå på bordet. Fem år med mange tanker, og mange menneskemøter og mye kunnskapsutveksling. For det har vi gjort- vi har delt kunnskap og latter og tanker og smil. Fantastiske mennesker med bunnsolide verdier og gode intensjoner har møttes i dansen og musikken og delt hverandres glede, mot og framdrift.

30 mennesker fra 6 ulike land - som ambassadører for felleskap på dansefestgolvet i et kulturell mangfoldig Europa, men med en felles spire til kulturarven.

I mai møttes alle partnerne og hele 60 deltakere i Ljubliana i Slovenia. En internasjonal konferanse om dans som immateriell kulturarv og det bærekraftige aspektet viser seg å være en vakker arena for menneskemøter og de gode samtalene om en nær og bærekraftig framtid for samværsdansen og musikken. Vi fikk høre historier og teoretiske perspektiver på folkedans og folkemusikk fra hele verden tre dager til ende. Å få slike innblikk i en verden av kulturuttrykk der ute er utrolig givende og man blir ydmyk over å få høre om og ta del i dette landskapet. Vi fikk også oppleve flere slovenske dansekontekster, fra de framsyningsbaserte uttrykkene til de landsbyfesten arrangert av det lokale brannkorpset.

Til høsten kan vi dele noen av de skriftlige sluttproduktene vi lager nå, og vi vil dele utstillingsfilmene digitalt på nettet, og fortelle og formidle om tematikken i prosjektet langt etter siste rapport er ferdigskrevet. Vi skal dele på konferanser verden over, og ta prosjektet videre i ulike retninger. Vi som har deltatt i prosjektet kommer fra variert fagbakgrunner og prosjektets resultater vil dermed ha effekt i både universitetsstudier, på museumsarenaen og i møte med lokalmiljø og hvermannsen i mange kanter av Europa. Alle partnerne var enig i at prosjektet har vært fruktbart og givende, og at vi fortsetter reisa sammen mot nye søknader.

Vi har opplevd mye, og dette kan leses om gjennom fire reisebrev fra de fire workshopene vi har arrangert i prosjektet:

Besøk også prosjektsiden.

Under sluttkonferansen i Slovenia holdt prosjektleder for prosjektet, leder for forskning, formidling og utvikling hos Sff, åpningstalen. Den oppsummerer mye av metodikken, erfaringene og reisene gjort i prosjektet, og hva vi sitter igjen med av resultat ved veis ende.

Åpningstale på Konferansen How Sustainable is Dance as ICH?

Kjære kollegaer og venner,

Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen hit, og å møtes her på denne internasjonale konferansen, viet til å feire, utforske og ivareta dans som levende kulturarv. Prosjektet Dance-ICH startet for fem år siden med å planlegge, sette i gang og kartlegge det feltet vi trengte – og hadde et sterkt behov – for å utforske.

Så kom pandemien, som i vårt tilfelle ga oss den etterlengtede tiden vi trengte til å fokusere på å skape et fundament og base for prosjekt ideen. Tid til å skrive en fantastisk godt utformet og planlagt søknad. Vi hadde flere digitale møter for å bli kjent med hverandre, finne riktig innfallsvinkel og argumentasjon for at hver institusjon skulle delta og ha nytte av prosjektet, og for å finne de riktige ordene – noe vi har fortsatt med gjennom hele perioden.

Vi møttes fysisk fire ganger i løpet av det første året i prosjektet – vi besøkte hverandre og delte gode praksiser.

Vi har gjennomført og implementert seks fokusstudier i fem forskjellige land.

Vi har skrevet en forskningspublikasjon med 17 artikler som publiseres høsten 2025.

Vi har utviklet en digital verktøykasse som også publiseres høsten 2025.

Og planlagt og gjennomfører nå en internasjonal konferanse med 80 deltakere.

Gjennom prosjektet har vi reist på tvers av Europa – fra Norge og Belgia til Slovenia, Romania, Ungarn og Hellas – og engasjert oss i et mangfold av dansetradisjoner, fellesskap og praksiser. Dette initiativet har ikke bare samlet kulturarvsinstitusjoner, forskere og kunstnere, men aller viktigst, det har fremmet dype samarbeid med lokalsamfunn, og invitert dem inn som medskapere i arbeidet med å bevare kulturarven.

Kjernen i vårt arbeid er et paradigmeskifte: å gå fra å betrakte immateriell kulturarv som noe som skal vises frem, til noe som skal leves, deles og skapes sammen. Vi har undersøkt hvordan museer og kulturinstitusjoner kan fungere som aktive tilretteleggere – ikke bare formidlere – av levende tradisjoner- og sett på dette i en europeisk kontekst. Ved å benytte disse institusjonene som møtesteder blir de rom for deltakelse, inkludering og myndiggjøring, der tradisjonell kunnskap overføres gjennom kroppslig læring, involvering og dialog.

Gjennom de lokale og regionale fokusstudiene som vil presenteres her på konferansen denne uken, har vi sett hvordan eierskap til tradisjon vokser gjennom aktiv deltakelse. Dette eierskapet er avgjørende for bærekraftig overføring av immateriell kulturarv, særlig i dagens samfunn som står overfor kulturelle, sosiale og økonomiske utfordringer.

I stedet for å bygge alt fra bunnen av, har vi vist hvordan eksisterende nettverk, arenaer og relasjoner kan aktiveres og gjenskapes for å opprettholde dans som en viktig og levende del av fellesskapslivet. Vi har sett et felles mønster: når institusjoner lytter, samskaper og gir myndighet, blomstrer de kulturelle praksisene.

Prosjektet har også bidratt til en dypere forståelse av bærekraftige modeller for bevaring av immateriell kulturarv. Vi har testet og dokumentert deltakende tilnærminger som både kan tilpasses lokalt og som har global relevans. Vår verktøykasse – som inkluderer en håndbok, retningslinjer, utstillinger og et transnasjonalt nettverk – har som mål å gi fagfolk, beslutningstakere og lokalsamfunn praktiske verktøy for fremtidige initiativer.

Dette arbeidet støtter direkte flere av FNs bærekraftsmål:

1. Mål 4: Kvalitetsutdanning gjennom læring knyttet til kulturarv

2. Mål 10: Sosial og politisk inkludering

3. Mål 11: Styrkede, mer motstandsdyktige lokalsamfunn gjennom kultur

4. Mål 17: Effektive partnerskap på tvers av sektorer og landegrenser

Ved å sette dansedeltakelse i sentrum – ikke som forestilling, men som delt praksis – sikrer vi ikke bare videreføringen av tradisjonene, men bygger også broer mellom generasjoner, fagfelt og sosiale grupper. Metodene vi har utviklet, vektlegger deltakelse nedenfra, felles eierskap og kulturell brobygging, i tråd med prinsippene i UNESCOs konvensjon fra 2003.

Når vi åpner denne avsluttende konferansen, inviterer vi dere til å reflektere over disse modellene, utfordre dem, utvide dem – og ta dem videre.

Dette handler ikke bare om dans.

Kjernen i dette prosjektet og konferansen er hvordan lokalsamfunn og institusjoner kan samarbeide for å bygge en bærekraftig fremtid for vår felles, levende kulturarv.

De nye viktige nøkkelbegrepene er kulturell og samfunnsmessig motstandskraft og kulturell beredskap.

Takk for fire vakre og ydmyke år – la oss fortsette denne viktige samtalen sammen.

Tone E. Myrvold

Prosjektleder Dance-ICH

Foto: Marko Zaplatil, ZRC SAZU , Sff