Oppfordring til feltet og Norsk senter for folkemusikk og folkedans sitt foreløpige innspill - frist 12. juni
Bidra til innspillet – frist 12. juni
Kultur- og likestillingsdepartementet har invitert til innspill om dansefeltets situasjon og utvikling, med frist 12. juni.
Senteret har som delmål i sine vedtekter å jobbe for og med samordna innsats, ressursutnyttelse og være en sakkunnig ressurs i offentlig forvaltning i saker som gjelder folkemusikk og folkedans. Norsk senter for folkemusikk og folkedans vil levere et samlet innspill på vegne av feltet, og vi ønsker at så mange som mulig bidrar.
Vi oppfordrer derfor:
Send gjerne inn egne innspill direkte til departementet her.
Eller send innspill til senteret innen 10. juni, slik at vi kan ta det med i vårt samlede svar.
Dette er en viktig anledning til å synliggjøre bredden, utfordringene og mulighetene i folkedansfeltet – både fra frivillighet, utdanning, profesjonelle miljøer og lokale tradisjonsbærere.
Dialogmøtet 23. mai – Sigurd Heide sitt innspill
Dere ville ha suksesshistorier, og da er det viktig å se tilbake og til i dag.
Noe vi sjelden måler som suksess, er dansefestene. Vi har altså en fantastisk kunst i Norge som heter folkedans på fest, som har levd i 5–600–700 år, med tilhørende musikk som fungerer som bare juling.
Vi ser at Tuvas Blodklubb, klubber i Bergen og klubber i andre byer driver på med det samme. Vi har kompani som Mamelukk, Frikar og Kartellet, som jeg er med i, som også driver innenfor samme sjanger. Dette er hybrider mellom dansekunst og det å være med inn i dansekunsten.
Vi snakker veldig ofte om dansekunst som noe som er 70 meter unna, som man ser på en scene eller som et bilde som henger på veggen. Men dansekunsten er også å gjøre ting i lag.
Og vi har en kanonsterk sjanger, som per nå har gode kompani og som er midt i det performative landskapet i Norge. Men vi mangler dansere. Det er helt sykt – vi mangler kropper som kan faget vårt.
Det har akkurat kommet i gang en utdanning på Rauland som FolkOrg, Noregs Ungdomslag og senteret har støttet opp om. Men vi trenger et krafttak i skolen, et godt samarbeid med kulturskolene, og også noen grep som gjør at vi kan drive godt og lage og fortsette med de kunstneriske hybridene.
Hiphopen har sin battle. Vi har dansefesten. Og vi kan lage god kunst på bakgrunn av det.
Senterets vurderinger og retning for innspill
Senteret støtter og vil løfte fram hovedpoengene i dette innspillet, særlig behovet for å:
anerkjenne dansefesten og sosialdansarenaen som den viktigste arenaen for videreføring av folkedansen
likestille disse arenaene med andre kunst- og kulturarenaer
styrke fagmiljøene og øke antallet danseutøvere
Folkedansen som økosystem
Folkedansen må forstås som del av et større økosystem av levende kulturarv. Her inngår profesjonelle miljøer, frivillighet, utdanning, arkiv og lokale tradisjonsmiljøer i et gjensidig avhengighetsforhold.
Dette er i tråd med UNESCO-konvensjonen, som peker på statens ansvar for å legge til rette for helhetlige strukturer som sikrer videreføring.
Samspill mellom kunst og deltakelse
Folkedansens styrke ligger ikke bare i de sceniske uttrykkene, men hovedsakling i samværskulturen, deltakelsen og videreføringen mellom generasjoner.
Profesjonalisering og tradisjonsmiljø må utvikles i samspill med hverandre. Dette forutsetter sterkere samordning, særlig mellom:
utdanningssektoren
kulturarvsfeltet
det profesjonelle kunstfeltet
Behov for regionale strukturer for folkedansen (og folkemusikken)
Det er behov for mer stabile og langsiktige strukturer i hele landet.
Regionale sentre og koordinerende fagmiljø kan:
knytte sammen frivillige lag, profesjonelle utøvere og institusjoner
styrke rekruttering og kompetanse
bidra til publikumsutvikling
sikre aktivitet også i områder med svakt tilbud
Dette må sees i sammenheng med dagens situasjon, der mye aktivitet er avhengig av enkeltpersoner og kortvarige prosjektmidler.
Styrking av nasjonale fagmiljø
De nasjonale fagmiljøene innen folkedans og folkemusikk må styrkes. Dette gjelder særlig arbeid med:
læremateriell og formidling
arkiv og dokumentasjon
utdanning og forskning
pedagogisk utviklingsarbeid
Situasjonsbeskrivelse fra feltet
Utviklingen i feltet viser både styrke og sårbarhet.
Georg Arnestad i sin rapport fra 2001 pekte tidlig på behovet for å styrke synlighet og profesjonelle strukturer. Dette har i stor grad skjedd: det har vokst fram en rekke kompani som kombinerer tradisjonsdans med samtidsuttrykk og utvikler nye sceniske former.
Samtidig er feltet fortsatt:
ungt og lite sammenlignet med øvrig scenekunst
sårbart og mindre synlig
preget av få visningsarenaer
Parallelt med denne utviklingen er det en tydelig utfordring knyttet til:
rekruttering
svake fagmiljø
mangel på strukturer for langsiktig arbeid
Forslag til tiltak
På bakgrunn av dette vil senteret løfte fram følgende tiltak:
1. Fylkesdansere på åremål
En ordning tilsvarende fylkesmusikere, med regionale dansere og pedagoger som kan:
drive undervisning og formidling
styrke lokale miljøer
bidra til rekruttering
2. Styrking av fagmiljøene
Fagmiljøene for folkedansen er i dag små og sårbare. Det er behov for flere stillinger og sterkere institusjonelle rammer, blant annet ved:
utdanningsmiljøet på Rauland
nasjonale fagmiljø som senteret
Dette vil styrke både utviklingsarbeid, pedagogikk og støttefunksjoner for feltet.
3. Dansefesten som kunstnerisk arena
Det må arbeides for en tydelig anerkjennelse av dansefesten som en sentral kunstnerisk arena.
Dette innebærer at:
dansearrangementer med profesjonelle musikere må likestilles med konserter i støtteordninger
samspillet mellom dans og musikk anerkjennes som høykompetent kunstnerisk praksis
Sammenlignbart med hvordan hiphop-feltet anerkjenner battle som sin hovedarena.
Avslutning
Folkedansen står i en særstilling i det norske dansefeltet.
Den er både:
scenekunst
sosial møteplass
tradisjonsbærer
levende fellesskap
Det gir et stort potensial – men stiller også krav til hvordan feltet forstås og utvikles.
Vi håper mange vil bidra inn i denne prosessen fram mot 12. juni, slik at vi sammen kan løfte fram et helhetlig og kunnskapsbasert bilde av folkedansens betydning og behov i årene som kommer.