Foto: Janne Pavlova
Denne høsten er det særlig ett område som opptar oss fagansatte ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff): de praktiske og estetiske fagenes plass i skoleverket. Flere viktige utdanningspolitiske prosesser pågår samtidig, og Sff vil levere høringssvar og faglige innspill til disse. Dette er en del av vårt strategiske arbeid for å styrke barn og unges tilgang til folkemusikk, folkedans og levende kulturarv.
På Kultur- og skolekonferansen 30. oktober, arrangert av blant andre Musikk i Skolen og Norges musikkhøgskole, understreket kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun betydningen av praktiske ferdigheter, lek, kunst og kultur i skolen. Hun framhevet blant annet konsentrasjon, utholdenhet, kreativitet og evnen til å samarbeide og løse problemer.
Dette er kompetanser som utvikles gjennom praktisk musikk- og danseopplæring. Når elever lærer en turdans, sangdans eller pardans sammen, må de lytte, observere, tilpasse seg andre par og egen partner, og mestre bevegelsesmønstre i fellesskap. Gjennom gehørbasert instrument – og sangopplæring utvikles musikalsk hukommelse, konsentrasjon, samspill og improvisasjon.
I en tid der kunstig intelligens endrer mange av våre akademiske arbeidsoppgaver, blir det særlig viktig å ivareta kunnskapsformer som utvikles gjennom kroppslig erfaring, praktisk utøvelse og sosial samhandling. Dette er ikke et alternativ til teoretisk kunnskap, men en nødvendig del av elevenes samlede kompetanse.
Gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven har Norge forpliktet seg til å arbeide for videreføring av levende kulturarv, blant annet gjennom utdanning og kunnskapsoverføring. Senteret ønsker å bruke høstens skoledebatt til å samle folkemusikk- og folkedansfeltet om en langsiktig nasjonal satsing på lærerkompetanse og levende kulturarv i skolen.
Som nasjonalt fag- formidling- og kompetansesenter kan vi bidra med forskning, arkivmateriale, pedagogiske ressurser og samarbeid mellom tradisjonsmiljøer, lærerutdanninger og skoler.
Når vi diskuterer framtidens skole, må vi også diskutere hva slags samfunn vi ønsker at skolen skal bidra til å utvikle. Vi trenger barn og unge som kan lese, skrive, regne, tenke kritisk og bruke ny teknologi. Men vi trenger også mennesker som kan samarbeide, vise omsorg, lytte til andre, delta i fellesskap og kjenne verdien av å skape noe sammen. Vi trenger mennesker som ikke bare har kunnskap om samfunnet, men som har erfaring med å være en del av det.
Gjennom deltakelse i tradisjonsmusikk, sang og tradisjonsdans får elevene erfaring med samarbeid, kulturelt mangfold og fellesskap på tvers av generasjoner og på tvers av ulike kulturell tilhørighet. Slik læres, praktiseres og oppleves et rom som fylles av toleranse. Å kjenne sin egen lokale og regionale kulturarv vil øke muligheten for å møtes i et fredfullt fellesskap, og har betydning både for den enkelte elev og for samfunnets demokratiske og sosiale beredskap. For framtidens skole trenger ikke bare mer kunnskap. Den trenger flere måter å lære, erfare og være menneske på. Og her har folkemusikken og folkedansen mye å bidra med. Ambisjonen er at folkemusikk og folkedans skal være en tilgjengelig del av opplæringen for alle barn og unge – ikke bare som kulturformidling, men som praktisk kunnskap, læringsmetode og erfaring med å delta i fellesskap.
Lærerkompetansen må styrkes
Regjeringen foreslår nå at lærere for de yngste trinnene skal ha minst 15 studiepoeng i et praktisk eller estetisk fag. Sff mener dette er et viktig utgangspunkt, men vi må diskutere om 15 studiepoeng er tilstrekkelig, om kravet bør være 30 studiepoeng, og hvordan slik kompetanse også kan sikres for lærere på høyere trinn.
Det er forskjell på å kjenne til folkemusikk og folkedans og å kunne bruke tradisjonene pedagogisk i undervisningen. Lærerne trenger praktiske ferdigheter, fagdidaktisk kompetanse og erfaring med å lede musikk- og danseaktiviteter. Etter- og videreutdanning alene er ikke tilstrekkelig, da oppstår faren for at det velges bort til fordel for andre fag, i den intensjon at man kan velge etter – og videreutdanning etter endt utdanning. Vi mener sterkt aqt kompetansen også må bygges gjennom grunnutdanningen.
Samtidig må vi utvikle undervisningsressurser som gjør kunnskapen tilgjengelig i en presset skolehverdag. Folkemusikk og folkedans kan brukes både som selvstendige faglige praksiser og som læringsmetoder i andre fag, blant annet gjennom rytme, bevegelse, muntlig overføring, historie og lokal kulturkunnskap. Kan vi lære av erfaringene prosjektet Kunsten å lære som Innlandet Fylkeskommune med flere har fått i sine eksempler på hvordan kunstneriske arbeidsmetoder kan integreres i ordinær undervisning.
Denne høsten vil senterets fagansatte fortsette å engasjere seg i høringene om framtidens skole og lærerutdanninger.
Her kan du lese vårt høringssvar om framtidens videregående opplæring og spesielt MDD-linjene.
Flere pågående prosesser har direkte betydning for hvordan praktiske og estetiske fag skal inngå i framtidens skole:
Nye rammeplaner for lærerutdanningene– forslag om obligatoriske praktiske eller estetiske fag for lærere på de yngste trinnene, og nye rammeplaner for samiske lærerutdanninger. Høringsfrist 11. januar 2027.
En ny skoledag for 1. og 2. trinn Høringsfrist 16 november 2026 .
Fremtidens skole Høringsfrist 21.desember
Senteret vil publisere sine høringssvar fortløpende på nettsidene våre.